Proverbs 5
1 Mi sone, perseyue thou my wisdom, and bowe doun thin eere to my prudence; that thou kepe thi thouytis,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 and thi lippis kepe teching. Yyue thou not tent to the falsnesse of a womman;
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 for the lippis of an hoore ben an hony coomb droppinge, and hir throte is clerere than oile;
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 but the last thingis ben bittir as wormod, and hir tunge is scharp as a swerd keruynge on ech side.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 Tho goon not bi the path of lijf; hir steppis ben vncerteyn, and moun not be souyt out.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Now therfor, my sone, here thou me, and go not awei fro the wordis of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Make fer thi weie fro hir, and neiye thou not to the doris of hir hous.
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Yyue thou not thin onour to aliens, and thi yeeris to the cruel;
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 lest perauenture straungeris be fillid with thi strengthis, and lest thi trauels be in an alien hous;
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 and thou biweile in the laste daies, whanne thou hast wastid thi fleschis, and thi bodi; and thou seie,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 Whi wlatide Y teching, and myn herte assentide not to blamyngis;
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 nether Y herde the voys of men techinge me, and Y bowide not doun myn eere to maistris?
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 Almest Y was in al yuel, in the myddis of the chirche, and of the synagoge.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drinke thou watir of thi cisterne, and the floodis of thi pit.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Thi wellis be stremed forth; and departe thi watris in stretis.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Haue thou aloone `tho watris; and aliens be not thi parceneris.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Thi veyne be blessid; and be thou glad with the womman of thi yong wexynge age.
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 An hynde moost dereworthe; and an hert calf moost acceptable. Hir teetis fille thee in al tyme; and delite thou contynueli in the loue of hir.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 Mi sone, whi art thou disseyued of an alien womman; and art fostrid in the bosum of an othere?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 The Lord seeth the weie of a man; and biholdith alle hise steppis.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 The wickidnessis of a wyckid man taken hym; and he is boundun with the roopis of hise synnes.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He schal die, for he hadde not lernyng; and he schal be disseyued in the mychilnesse of his fooli.
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
