Proverbs 28
1 A wickid man fleeth, whanne no man pursueth; but a iust man as a lioun tristynge schal be with out ferdfulnesse.
De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
2 For the synnes of the lond ben many princis therof; and for the wisdom of a man, and for the kunnyng of these thingis that ben seid, the lijf of the duyk schal be lengere.
For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
3 A pore man falsli calengynge pore men, is lijk a grete reyn, wherynne hungur is maad redi.
En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
4 Thei that forsaken the lawe, preisen a wickid man; thei that kepen `the lawe, ben kyndlid ayens hym.
De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
5 Wickid men thenken not doom; but thei that seken the Lord, perseyuen alle thingis.
Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
6 Betere is a pore man goynge in his sympilnesse, than a riche man in schrewid weies.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
7 He that kepith the lawe, is a wijs sone; but he that fedith glotouns, schendith his fadir.
Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
8 He that gaderith togidere richessis bi vsuris, and fre encrees, gaderith tho togidere ayens pore men.
Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
9 His preyer schal be maad cursid, that bowith awei his eere; that he here not the lawe.
Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
10 He that disseyueth iust men in an yuel weye, schal falle in his perisching; and iuste men schulen welde hise goodis.
Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
11 A ryche man semeth wijs to him silf; but a pore man prudent schal serche him.
En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
12 In enhaunsing of iust men is miche glorie; whanne wickid men regnen, fallyngis of men ben.
Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
13 He that hidith hise grete trespassis, schal not be maad riytful; but he that knoulechith and forsakith tho, schal gete merci.
Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
14 Blessid is the man, which is euere dredeful; but he that is `harde of soule, schal falle in to yuel.
Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
15 A rorynge lioun, and an hungry bere, is a wickid prince on a pore puple.
En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
16 A duyk nedi of prudence schal oppresse many men bi fals chalenge; but the daies of hym that hatith aueryce, schulen be maad longe.
Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
17 No man susteyneth a man that falsly chalengith the blood of a man, if he fleeth `til to the lake.
Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
18 He that goith simpli, schal be saaf; he that goith bi weiward weies, schal falle doun onys.
Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
19 He that worchith his lond, schal be fillid with looues; he that sueth ydelnesse, schal be fillid with nedynesse.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
20 A feithful man schal be preisid myche; but he that hastith to be maad riche, schal not be innocent.
En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
21 He that knowith a face in doom, doith not wel; this man forsakith treuthe, yhe, for a mussel of breed.
Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
22 A man that hastith to be maad riche, and hath enuye to othere men; woot not that nedinesse schal come on hym.
Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
23 He that repreueth a man, schal fynde grace aftirward at hym; more than he that disseyueth bi flateryngis of tunge.
Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
24 He that withdrawith ony thing fro his fadir and fro his modir, and seith that this is no synne, is parcener of a manquellere.
Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
25 He that auauntith hym silf, and alargith, reisith stryues; but he that hopith in the Lord, schal be sauyd.
Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
26 He that tristith in his herte, is a fool; but he that goith wiseli,
Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
27 schal be preysid. He that yyueth to a pore man, schal not be nedi; he that dispisith `a pore man bisechynge, schal suffre nedynesse.
Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
28 Whanne vnpitouse men risen, men schulen be hid; whanne tho `vnpitouse men han perischid, iust men schulen be multiplied.
Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.
