Job 37
1 Myn herte dredde of this thing, and is moued out of his place.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 It schal here an heryng in the feerdfulnesse of his vois, and a sown comynge forth of his mouth.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 He biholdith ouere alle heuenes; and his liyt is ouere the termes of erthe.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Sown schal rore aftir hym, he schal thundre with the vois of his greetnesse; and it schal not be souyt out, whanne his vois is herd.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 God schal thundre in his vois wondurfulli, that makith grete thingis and that moun not be souyt out.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 Which comaundith to the snow to come doun on erthe, and to the reynes of wijntir, and to the reynes of his strengthe.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 Which markith in the hond of alle men, that alle men knowe her werkis.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 An vnresonable beeste schal go in to his denne, and schal dwelle in his caue, `ethir derke place.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Tempestis schulen go out fro the ynnere thingis, and coold fro Arturus.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 Whanne God makith blowyng, frost wexith togidere; and eft ful brood watris ben sched out.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Whete desirith cloudis, and cloudis spreeden abrood her liyt.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 Whiche cloudes cumpassen alle thingis bi cumpas, whidur euere the wil of the gouernour ledith tho, to al thing which he comaundith `to tho on the face of the world;
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 whether in o lynage, ethir in his lond, ether in what euer place of his merci he comaundith tho to be foundun.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Joob, herkene thou these thingis; stonde thou, and biholde the meruels of God.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Whethir thou woost, whanne God comaundide to the reynes, that tho schulen schewe the liyt of hise cloudis?
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Whether thou knowist the grete weies of cloudis, and perfit kunnyngis?
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 Whether thi cloothis ben not hoote, whanne the erthe is blowun with the south?
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 In hap thou madist with hym heuenes, which moost sad ben foundid, as of bras.
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Schewe thou to vs, what we schulen seie to hym; for we ben wlappid in derknessis.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Who schal telle to hym, what thingis Y speke? yhe, if he spekith, a man schal be deuourid.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 And now men seen not liyt; the eir schal be maad thicke sudenli in to cloudis, and wynd passynge schal dryue awei tho.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Gold schal come fro the north, and ferdful preisyng of God.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 For we moun not fynde him worthili; he is greet in strengthe, and in doom, and in riytfulnesse, and may not be teld out.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Therfor men schulen drede hym; and alle men, that semen to hem silf to be wise, schulen not be hardi to biholde.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
