Psalms 44
1 For the Chief Musician. By the sons of Korah. A contemplative psalm. We have heard with our ears, God; our fathers have told us what work you did in their days, in the days of old.
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 You drove out the nations with your hand, but you planted them. You afflicted the peoples, but you spread them abroad.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For they didn’t get the land in possession by their own sword, neither did their own arm save them; but your right hand, your arm, and the light of your face, because you were favourable to them.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 God, you are my King. Command victories for Jacob!
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Through you, we will push down our adversaries. Through your name, we will tread down those who rise up against us.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 For I will not trust in my bow, neither will my sword save me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 But you have saved us from our adversaries, and have shamed those who hate us.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God we have made our boast all day long. We will give thanks to your name forever. (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 But now you rejected us, and brought us to dishonour, and don’t go out with our armies.
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 You make us turn back from the adversary. Those who hate us take plunder for themselves.
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 You have made us like sheep for food, and have scattered us amongst the nations.
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 You sell your people for nothing, and have gained nothing from their sale.
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 You make us a reproach to our neighbours, a scoffing and a derision to those who are around us.
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 You make us a byword amongst the nations, a shaking of the head amongst the peoples.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 All day long my dishonour is before me, and shame covers my face,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 at the taunt of one who reproaches and verbally abuses, because of the enemy and the avenger.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this has come on us, yet we haven’t forgotten you. We haven’t been false to your covenant.
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Our heart has not turned back, neither have our steps strayed from your path,
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 though you have crushed us in the haunt of jackals, and covered us with the shadow of death.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we have forgotten the name of our God, or spread out our hands to a strange god,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 won’t God search this out? For he knows the secrets of the heart.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 Yes, for your sake we are killed all day long. We are regarded as sheep for the slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Wake up! Why do you sleep, Lord? Arise! Don’t reject us forever.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Why do you hide your face, and forget our affliction and our oppression?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For our soul is bowed down to the dust. Our body clings to the earth.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Rise up to help us. Redeem us for your loving kindness’ sake.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
