Psalms 38
1 A Psalm of David, to bring to remembrance. O LORD, rebuke me not in thy wrath: neither chasten me in thy hot displeasure.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For thy arrows stick fast in me, and thy hand falleth heavy upon me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 [There is] no soundness in my flesh because of thy anger; neither [is there any] rest in my bones because of my sin.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For my iniquities have gone over my head: as a heavy burden they are too heavy for me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds are offensive, [and] are corrupt because of my foolishness.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am troubled; I am bowed down greatly; I go mourning all the day long.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my loins are filled with a lothsome [disease]: and [there is] no soundness in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am feeble and grievously broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 LORD, all my desire [is] before thee; and my groaning is not hid from thee.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart panteth, my strength faileth me: as for the light of my eyes, that also is gone from me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My lovers and my friends stand aloof from my affliction; and my kinsmen stand afar off.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 They also that seek after my life lay snares [for me]: and they that seek my hurt speak mischievous things, and imagine deceits all the day long.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But I, as a deaf [man], heard not; and [I was] as a dumb man [that] openeth not his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Thus I was as a man that heareth not, and in whose mouth [are] no reproofs.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For in thee, O LORD, do I hope: thou wilt hear, O LORD my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said, [Hear me], lest [otherwise] they should rejoice over me: when my foot slippeth, they magnify [themselves] against me.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I [am] ready to halt, and my sorrow [is] continually before me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For I will declare my iniquity; I will be sorry for my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 But my enemies [are] lively, [and] they are strong: and they that hate me wrongfully are multiplied.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 They also that render evil for good are my adversaries; because I follow [the thing that is] good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Forsake me not, O LORD: O my God, be not far from me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Make haste to help me, O LORD my salvation.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
