Psalms 102
1 A Prayer of the afflicted, when he is overwhelmed, and poureth out his complaint before the LORD. Hear my prayer, O LORD, and let my cry come to thee.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Hide not thy face from me in the day [when] I am in trouble; incline thy ear to me: in the day [when] I call, answer me speedily.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days are consumed like smoke, and my bones are burned as an hearth.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 My heart is smitten, and withered like grass; so that I forget to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 By reason of the voice of my groaning, my bones cleave to my skin.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I am like a pelican of the wilderness: I am like an owl of the desert.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I watch, and am as a sparrow alone upon the house top.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 My enemies reproach me all the day; [and] they that are enraged against me are sworn against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 For I have eaten ashes like bread, and mingled my drink with weeping,
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Because of thy indignation and thy wrath: for thou hast lifted me up, and cast me down.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days [are] like a shadow that declineth; and I am withered like grass.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But thou, O LORD, shalt endure for ever; and thy remembrance to all generations.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Thou shalt arise, [and] have mercy upon Zion: for the time to favor her, yes, the set time, is come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For thy servants take pleasure in her stones, and favor the dust thereof.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 So the heathen shall fear the name of the LORD: and all the kings of the earth thy glory.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 When the LORD shall build up Zion, he will appear in his glory.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He will regard the prayer of the destitute, and not despise their prayer.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 This shall be written for the generation to come: and the people which shall be created shall praise the LORD.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For he hath looked down from the hight of his sanctuary; from heaven hath the LORD beheld the earth;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 To hear the groaning of the prisoner; to loose those that are appointed to death;
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 To declare the name of the LORD in Zion, and his praise in Jerusalem;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 When the people are assembled, and the kingdoms, to serve the LORD.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He weakened my strength in the way; he shortened my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 I said, O my God, take me not away in the midst of my days: thy years [are] throughout all generations.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Of old hast thou laid the foundation of the earth: and the heavens [are] the work of thy hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They shall perish, but thou wilt endure: yes, all of them shall grow old like a garment; as a vesture wilt thou change them, and they shall be changed:
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 But thou [art] the same, and thy years will have no end.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The children of thy servants shall continue, and their seed shall be established before thee.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
