Genesis 8
1 And God remembered Noah, and every living animal, and all the cattle that [were] with him in the ark: and God made a wind to pass over the earth, and the waters were checked.
Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2 The fountains also of the deep, and the windows of heaven were stopped, and the rain from heaven was restrained;
Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3 And the waters returned from off the earth continually: and after the end of the hundred and fifty days the waters were abated.
Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4 And the ark rested in the seventh month, on the seventeenth day of the month, upon the mountains of Ararat.
Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5 And the waters decreased continually, till the tenth month: in the tenth [month], on the first [day] of the month, were the tops of the mountains seen.
Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6 And it came to pass at the end of forty days, that Noah opened the window of the ark which he had made:
Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7 And he sent forth a raven, which went forth to and fro, till the waters were dried from off the earth.
og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8 Also he sent forth a dove from him, to see if the waters were abated from off the face of the ground;
Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9 But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned to him into the ark; for the waters [were] on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and pulled her in to him into the ark.
Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10 And he stayed yet other seven days, and again he sent forth the dove out of the ark;
Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11 And the dove came in to him in the evening, and lo, in her mouth [was] an olive-leaf plucked off: So Noah knew that the waters were abated from off the earth.
Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12 And he stayed yet other seven days, and sent forth the dove; which returned not again to him any more.
Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13 And it came to pass in the six hundredth and first year, in the first [month], the first [day] of the month, the waters were dried from off the earth: and Noah removed the covering of the ark, and looked, and behold, the face of the ground was dry.
I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14 And in the second month, on the seven and twentieth day of the month, was the earth dried.
Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15 And God spoke to Noah, saying,
Da talte Gud til Noah og sa:
16 Go forth from the ark, thou, and thy wife, and thy sons, and thy sons' wives with thee.
Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17 Bring forth with thee every living animal that [is] with thee, of all flesh, of fowl, and of cattle, and of every creeping animal that creepeth upon the earth; that they may breed abundantly on the earth, and be fruitful, and multiply upon the earth.
Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18 And Noah went forth, and his sons, and his wife, and his sons' wives with him:
Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19 Every beast, every creeping animal, and every fowl, [and] whatsoever creepeth upon the earth, after their kinds, went out of the ark.
Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20 And Noah built an altar to the LORD, and took of every clean beast, and of every clean fowl, and offered burnt-offerings on the altar.
Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 And the LORD smelled a sweet savor; and the LORD said in his heart, I will not again curse the ground any more for man's sake; for the imagination of man's heart [is] evil from his youth: neither will I again smite any more every living animal as I have done.
Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22 While the earth remaineth, seed-time and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night shall not cease.
Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
A Dove is Sent Forth from the Ark
