Psalms 64

1 To the Chief Musician. A Melody of David. Hear, O God, my voice when I complain, From dread peril by the foe, wilt thou guard my life.

Til songmeisteren; ein salme av David. Gud, høyr mi røyst når eg klagar, vara mitt liv frå fiende-skræmsla!

2 Wilt thou hide me, From the conclave of evil-doers, From the crowd of workers of iniquity.

Gøym meg for løyndelaget av dei vonde, for den bråkande hop av illgjerningsmenner,

3 Who have sharpened, like a sword, their tongue, Have made ready their arrow—a bitter word;

som kvesser si tunga som eit sverd, siktar med si pil, det beiske ord,

4 To shoot, in secret places, at the blameless one, Suddenly they shoot at him, and fear not.

og vil skjota ned den uskuldige i løynd; brått skyt dei honom og ræddast ikkje.

5 They strengthen for them a wicked word, They talk of hiding snares, They have said, Who can see them?

Dei styrkjer seg i si vonde råd, dei fortel at dei vil leggja løynde snaror, dei segjer: «Kven ser deim?»

6 They devise perverse things, They have completed the device well devised, Both the intent of each one, and the mind, are unsearchable.

Dei tenkjer upp ugjerningar: «Me er ferdige, tanken er tenkt» - og det indste i mannen og hjarta er djupt.

7 Once let God have shot at them an arrow, Suddenly have appeared their own wounds!

Då skyt Gud deim, pili kjem brått og sårar deim.

8 When they were to have ruined another, their tongue smote themselves, All who observe them take flight.

Dei stupar ned, deira tunge kjem yver deim, alle som ser på deim, rister på hovudet.

9 Therefore have all men feared, —And have told the doing of God, And, his work, have considered.

Og alle menneskje ræddast og forkynner Guds gjerning, og hans verk skynar dei.

10 The righteous man shall rejoice in Yahweh, and seek refuge in him, Then shall glory—all who are upright in heart.

Den rettferdige gleder seg i Herren og flyr til honom, og alle ærlege av hjarta prise seg sæle.