Proverbs 12
1 He that loveth correction, loveth knowledge, but, he that hateth reproof, is brutish.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 A good man, obtaineth favour from Yahweh, but, a man of wicked devices, will he condemn.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 A son of earth, shall not be established, by lawlessness, but, the root of the righteous, shall not be disturbed.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 A virtuous woman, is the crown of her husband, but, a veritable decay in his bones, is she that causeth shame.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 The plans of the righteous, are just, but, the counsels of the lawless, are deceitful.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 The words of the lawless, are—of lying in wait for blood, but, the mouth of the upright, shall deliver them.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Overthrown are the lawless and they are not, but, the house of the righteous, shall stand.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 In proportion to his prudence, is a man, to be praised, but, the perverse in heart, shall be an object of contempt.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Better slighted, and have a servant, than to honour oneself, and come short of bread.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 A righteous man, regardeth the desire of his beast, but, the compassions of the lawless, are cruel.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 He that tilleth his land, shall be filled with food, but, he that runneth after worthless men, lacketh sense.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 A lawless man craveth the prey of the wicked, but, the root of the righteous, is enduring.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 By the transgression of the lips, is the wicked man, ensnared, but the righteous, cometh out of distress.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 Of the fruit of a man’s mouth, shall he be satisfied with good, and, the dealing of the hands of a son of earth, shall be paid back to him.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 The way of the foolish, is right in his own eyes, but, he that hearkeneth to counsel, is wise.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 A foolish man, on the [same] day, letteth his vexation be known, but, he that concealeth an affront, is prudent.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 He that whispereth faithfulness, declareth righteousness, but, a false witness, is a fraud.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 There is who babbleth, as with thrusts of a sword, but, the tongue of the wise, hath healing.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 A lip that is faithful, shall be firm to futurity, but, only for a twinkling, is the tongue that is false.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Deceit, is in the heart of contrivers of mischief, but, to the counsellors of peace, shall be joy.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 Unseemly to the righteous, is any trouble, but, the lawless, are full of misfortune.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 An abomination to Yahweh, are lips that are false, but, he that dealeth faithfully, is his delight.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 A prudent man, concealeth knowledge, but, the heart of dullards, proclaimeth folly.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 The hand of the diligent, shall bear rule, but, the indolent, shall come under tribute.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 When anxiety is in the heart of a man, one may bow him down, but, a good word, maketh him glad.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 The righteous man guideth his neighbour, but, the way of the lawless, leadeth them astray.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 Indolence, roasteth not, his own game, but, the substance of a man, is precious, when he is diligent.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 In the way of righteousness, is life, and, in the path thereof, immortality,
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
