Numbers 31
1 And the LORD spake unto Moses, saying,
Og Herren tala til Moses, og sagde:
2 Avenge the children of Israel of the Midianites: afterward shalt thou be gathered unto thy people.
«Du skal taka hemn for det som midjanitarne hev gjort Israels-borni; sidan skal du fara til federne dine.»
3 And Moses spake unto the people, saying, Arm ye men from among you for the war, that they may go against Midian, to execute the LORD’S vengeance on Midian.
Då tala Moses til folket, og sagde: «Lat nokre av mannskapet dykkar bu seg til herferd! Dei skal koma yver midjanitarne, og føra Herrens hemn yver Midjan.
4 Of every tribe a thousand, throughout all the tribes of Israel, shall ye send to the war.
Tusund mann frå kvar av Israels-ætterne skal de senda ut i herferd.»
5 So there were delivered, out of the thousands of Israel, a thousand of every tribe, twelve thousand armed for war.
Av dei mange tusund i Israel baud dei då ut tusund mann frå kvar ætt, tolv tusund herbudde menner.
6 And Moses sent them, a thousand of every tribe, to the war, them and Phinehas the son of Eleazar the priest, to the war, with the vessels of the sanctuary and the trumpets for the alarm in his hand.
Deim sende Moses ut i herferd, tusund mann frå kvar ætt, og med deim sende han Pinehas, son åt Eleazar, øvstepresten; han hadde med seg dei heilage gognerne og stridslurarne.
7 And they warred against Midian, as the LORD commanded Moses; and they slew every male.
Og dei gjorde ei herferd mot Midjan, so som Herren hadde sagt med Moses, og slo i hel alle karmenner.
8 And they slew the kings of Midian with the rest of their slain; Evi, and Rekem, and Zur, and Hur, and Reba, the five kings of Midian: Balaam also the son of Beor they slew with the sword.
Og millom deim som dei drap, var kongarne i Midjan, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, dei fem Midjans-kongarne; og Bileam, son åt Beor, fall og for sverdet deira.
9 And the children of Israel took captive the women of Midian and their little ones; and all their cattle, and all their flocks, and all their goods, they took for a prey.
So tok dei konorne og borni åt midjanitarne og klyvdyri og bufeet deira og alt det dei åtte;
10 And all their cities in the places wherein they dwelt, and all their encampments, they burnt with fire.
og alle borgarne i det landet dei hadde slege seg ned i og alle tjeldlægri deira, sette dei eld på.
11 And they took all the spoil, and all the prey, both of man and of beast.
Og alt herfanget og alt folket og feet dei hadde teke,
12 And they brought the captives, and the prey, and the spoil, unto Moses, and unto Eleazar the priest, and unto the congregation of the children of Israel, unto the camp at the plains of Moab, which are by the Jordan at Jericho.
førde dei dit som Moses og Eleazar, øvstepresten, og heile Israels-lyden var - til lægret på Moabmoarne ved Jordan, midt for Jeriko - både fangarne og feet og alt det andre herfanget.
13 And Moses, and Eleazar the priest, and all the princes of the congregation, went forth to meet them without the camp.
Og Moses og Eleazar, øvstepresten, og alle dei høgste i lyden gjekk til møtes med deim utanfor lægret.
14 And Moses was wroth with the officers of the host, the captains of thousands and the captains of hundreds, which came from the service of the war.
Men Moses var vond på hovdingarne som kom heim frå stridsferdi, både dei som stod yver tusund og dei som stod yver hundrad mann,
15 And Moses said unto them, Have ye saved all the women alive?
og han sagde til deim: «Hev de spart alle kvinnorne?
16 Behold, these caused the children of Israel, through the counsel of Balaam, to commit trespass against the LORD in the matter of Peor, and so the plague was among the congregation of the LORD.
Det var då dei som lydde Bileams råd og lokka Israels-sønerne til å svika Herren for Peors skuld, so sotti kom yver Herrens lyd.
17 Now therefore kill every male among the little ones, and kill every woman that hath known man by lying with him.
Slå no i hel alle sveinborn, og alle kvinnor som hev ått mann eller havt med karfolk å gjera!
18 But all the women children, that have not known man by lying with him, keep alive for yourselves.
Men alle ungmøyar som ikkje hev havt med karfolk å gjera, skal de spara, og dei skal høyra dykk til.
19 And encamp ye without the camp seven days: whosoever hath killed any person, and whosoever hath touched any slain, purify yourselves on the third day and on the seventh day, ye and your captives.
Og so lyt de halda dykk utanfor lægret i sju dagar, og alle som hev slege nokon i hel eller kome nær nokon som er i helslegen, lyt reinsa seg for synd den tridje og den sjuande dagen, både dei og fangarne deira.
20 And as to every garment, and all that is made of skin, and all work of goats’ [hair], and all things made of wood, ye shall purify yourselves.
Og alle klæde, og alt som er gjort av ler eller geiteragg, og alle trekjerald lyt de reinsa.»
21 And Eleazar the priest said unto the men of war which went to the battle, This is the statute of the law which the LORD hath commanded Moses:
Og Eleazar, øvstepresten, sagde til dei mennerne som hadde vore med i herferdi: «Denne fyresegni hev Herren gjeve Moses:
22 howbeit the gold, and the silver, the brass, the iron, the tin, and the lead,
Gull og sylv, kopar og jarn, tin og bly,
23 every thing that may abide the fire, ye shall make to go through the fire, and it shall be clean; nevertheless it shall be purified with the water of separation: and all that abideth not the fire ye shall make to go through the water.
alt som toler eld, skal de hava i elden, so vert det reint; de lyt berre etterpå skira det med vigslevatn; men alt som ikkje toler eld, skal de hava i vatn.
24 And ye shall wash your clothes on the seventh day, and ye shall be clean, and afterward ye shall come into the camp.
Og den sjuande dagen skal de två klædi dykkar, so vert de reine, og sidan kann de koma inn i lægret.»
25 And the LORD spake unto Moses, saying,
Og Herren sagde til Moses:
26 Take the sum of the prey that was taken, both of man and of beast, thou, and Eleazar the priest, and the heads of the fathers’ [houses] of the congregation:
«Du og Eleazar, øvstepresten, og ættehovdingarne i lyden skal taka tal på alt folket og feet som er fanga,
27 and divide the prey into two parts; between the men skilled in war, that went out to battle, and all the congregation:
og skifta det likt millom stridsmennerne som var med i herferdi og alt hitt folket.
28 and levy a tribute unto the LORD of the men of war that went out to battle: one soul of five hundred, [both] of the persons, and of the beeves, and of the asses, and of the flocks:
Og du skal taka ei avgift av stridsmennerne: eitt liv for kvart femhundrad, både av folk og av storfe og asen og småfe;
29 take it of their half, and give it unto Eleazar the priest, for the LORD’S heave offering.
det skal de taka av den helvti som fell på herfolket, og gjeva det til Eleazar, øvstepresten; det skal vera ei reida til Herren.
30 And of the children of Israel’s half, thou shalt take one drawn out of every fifty, of the persons, of the beeves, of the asses, and of the flocks, [even] of all the cattle, and give them unto the Levites, which keep the charge of the tabernacle of the LORD.
Og av den helvti som fell på dei hine Israels-sønerne, skal du taka ut eit liv for kvart halvhundrad, både av folk og av kyr og asen og sauer - av alt feet - og gjeva deim til levitarne som hev umsut med alt det som skal gjerast i Herrens hus.»
31 And Moses and Eleazar the priest did as the LORD commanded Moses.
Moses og Eleazar, øvstepresten, gjorde som Herren hadde sagt til Moses.
32 Now the prey, over and above the booty which the men of war took, was six hundred thousand and seventy thousand and five thousand sheep,
Og herfanget, det som var att av alt det stridsfolket hadde teke, det var: sauer og geiter: seks hundrad og fem og sytti tusund;
33 and threescore and twelve thousand beeves,
uksar og kyr: tvo og sytti tusund;
34 and threescore and one thousand asses,
asen: ein og seksti tusund;
35 and thirty and two thousand persons in all, of the women that had not known man by lying with him.
av folk - kvinnor som ikkje hadde vore nær nokon karmann - var det i alt tvo og tretti tusund.
36 And the half, which was the portion of them that went out to war, was in number three hundred thousand and thirty thousand and seven thousand and five hundred sheep:
Helvti av dette, den luten som fall på hermennerne, var då: småfe: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad i talet,
37 and the LORD’S tribute of the sheep was six hundred and threescore and fifteen.
so avgifti til Herren av sauerne og geiterne vart seks hundrad og fem og sytti;
38 And the beeves were thirty and six thousand; of which the LORD’S tribute was threescore and twelve.
uksar og kyr: seks og tretti tusund; av deim var avgifti til Herren tvo og sytti;
39 And the asses were thirty thousand and five hundred; of which the LORD’S tribute was threescore and one.
asen: tretti tusund og fem hundrad, og avgifti av deim til Herren ein og seksti;
40 And the persons were sixteen thousand; of whom the LORD’S tribute was thirty and two persons.
fangar: sekstan tusund, og av deim i avgift til Herren tvo og tretti ungmøyar.
41 And Moses gave the tribute, which was the LORD’S heave offering, unto Eleazar the priest, as the LORD commanded Moses.
Og Moses gav avgifti, det som skulde vera reida åt Herren, til Eleazar, øvstepresten, som Herren hadde sagt med honom.
42 And of the children of Israel’s half, which Moses divided off from the men that warred,
Den helvti som kom på dei hine Israels-sønerne, og som Moses hadde skift ifrå hermennerne,
43 (now the congregation’s half was three hundred thousand and thirty thousand, seven thousand and five hundred sheep,
den helvti som lyden fekk, det var: tri hundrad og sju og tretti tusund og fem hundrad sauer og geiter,
44 and thirty and six thousand beeves,
og seks og tretti tusund uksar og kyr,
45 and thirty thousand and five hundred asses,
og tretti tusund og fem hundrad asen,
46 and sixteen thousand persons; )
og sekstan tusund fangar.
47 even of the children of Israel’s half, Moses took one drawn out of every fifty, both of man and of beast, and gave them unto the Levites, which kept the charge of the tabernacle of the LORD; as the LORD commanded Moses.
Av denne helvti - den som fall på Israels-sønerne - tok Moses ut eit liv for kvart halvhundrad av både folk og fe, og gav deim til levitarne som greidde det som skulde gjerast i Herrens hus, soleis som Herren hadde sagt med honom.
48 And the officers which were over the thousands of the host, the captains of thousands, and the captains of hundreds, came near unto Moses:
So gjekk hovdingarne yver herflokkarne, både dei yver tusund og dei yver hundrad mann, fram for Moses
49 and they said unto Moses, Thy servants have taken the sum of the men of war which are under our charge, and there lacketh not one man of us.
og sagde til honom: «Me hev teke tal på stridsmennerne som me hadde under oss, og det vantar ikkje ein mann.
50 And we have brought the LORD’S oblation, what every man hath gotten, of jewels of gold, ankle chains, and bracelets, signet-rings, earrings, and armlets, to make atonement for our souls before the LORD.
Difor kjem me no kvar med det gullet me hev vunne: armringar og armband og fingerringar og øyreringar og kulelekkjor; det skal vera ei gåva til Herren og ein løysepening for livet vårt.»
51 And Moses and Eleazar the priest took the gold of them, even all wrought jewels.
Og Moses og Eleazar, øvstepresten, tok imot gullet dei kom med; alt saman var det fint arbeidde ting.
52 And all the gold of the heave offering that they offered up to the LORD, of the captains of thousands, and of the captains of hundreds, was sixteen thousand seven hundred and fifty shekels.
Gullet som dei vigde åt Herren, var i alt elleve hundrad merker; det var gåva frå hovdingarne.
53 ([For] the men of war had taken booty, every man for himself.)
Men mannskapet hadde og vunne mykje gull, kvar åt seg.
54 And Moses and Eleazar the priest took the gold of the captains of thousands and of hundreds, and brought it into the tent of meeting, for a memorial for the children of Israel before the LORD.
Då Moses og Eleazar, øvstepresten, hadde teke imot gullet av hovdingarne, bar dei det inn i møtetjeldet og gøymde det der til ei minning for Herren um Israels-folket.
