Proverbs 5
1 My son, attend to my wisdom. And bow thine ear to my understanding;
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 That thou mayest keep discretion, And that thy lips may preserve knowledge!
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Truly, the lips of a strange woman drop honey, And her mouth is smoother than oil;
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 But her end is bitter as wormwood, Sharp as a two-edged sword.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 That she may not ponder the way of life, Her paths waver when she heedeth it not.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Hear me now, therefore, O children! And turn not away from the words of my mouth!
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Remove thy way far from her. And come not nigh the door of her house:
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Lest thou give thy bloom to others, And thy years to a cruel one;
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Lest strangers be filled with thy wealth, And thine earnings be in the house of an alien;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 And lest thou mourn in thy latter end. When thy flesh and thy body are consumed,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 And say, “How have I hated instruction! And how hath my heart despised reproof!
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 I have not obeyed the voice of my teachers, Nor inclined mine ear to my instructors;
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 I have well-nigh fallen into utter misery; In the midst of the congregation and the assembly.”
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink water out of thine own cistern. And running water out of thine own well:
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 So shall thy fountains overflow in the streets, In the wide streets, as streams of water;
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 They shall belong to thee alone, And not to strangers with thee;
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 And thy fountain shall be blessed, Yea, thou shalt have joy in the wife of thy youth.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 A lovely hind, a graceful doe, Her breasts shall satisfy thee at all times, And thou shalt be always ravished with her love.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Why, then, my son, wilt thou be ravished with a wanton, And embrace the bosom of a stranger?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 For the ways of man are before the eyes of the LORD, And he weigheth well all his paths.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 His own iniquities shall ensnare the wicked; Yea, he shall be held fast by the cords of his own sins.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 He shall die for want of instruction; Yea, through the greatness of his folly he shall stagger.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
