< Matthew 18 >

1 In that hour the disciples came to Jesus, saying, "Who then is greatest in the kingdom of heaven?"
Litt seinere kom disiplene bort til Jesus og spurte hvem som er den største blant dem som får være Guds eget folk.
2 He called a little child to himself, and set him in the midst of them,
Da ropte Jesus på et lite barn og stilte det midt blant dem
3 and said, "Truly I tell you, unless you turn, and become as little children, you will in no way enter into the kingdom of heaven.
og sa:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke forandrer dere og blir som små barn, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.
4 Whoever therefore humbles himself as this little child, the same is the greatest in the kingdom of heaven.
Den som gjør seg liten og ydmyk som dette barnet, han er den største blant dem som får være Guds eget folk.
5 Whoever receives one such little child in my name receives me,
Og den av dere som tar imot et slikt barn fordi det tilhører meg, han tar imot meg.
6 but whoever causes one of these little ones who believe in me to stumble, it would be better for him that a huge millstone should be hung around his neck, and that he should be sunk in the depths of the sea.
Dersom noen leder vill en av disse små som tror på meg, og får han til å synde, da ville det være bedre for den personen å få en stor stein surret til halsen sin og bli kastet i havet.
7 "Woe to the world because of stumbling blocks. For there will always be something to cause people to stumble, but woe to the person through whom the stumbling block comes.
Ulykken skal ramme verden på grunn av all ondskapen deres! Menneskene kommer alltid til å bli fristet av synd, men ulykken skal ramme det menneske som frister andre.
8 If your hand or your foot causes you to stumble, cut it off, and cast it from you. It is better for you to enter into life maimed or crippled, rather than having two hands or two feet to be cast into the everlasting fire. (aiōnios g166)
Om hånden eller foten din får deg til å synde, da hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne den ene hånden eller foten, enn å bli kastet i helvetes ild med både hender og føtter i behold. (aiōnios g166)
9 If your eye causes you to stumble, pluck it out, and cast it from you. It is better for you to enter into life with one eye, rather than having two eyes to be cast into the fire of hell. (Geenna g1067)
Og om øye ditt får deg til å synde, da riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre å få et evig liv sammen med Gud og heller savne et øye, enn å bli kastet i helvetes ild med begge øynene i behold. (Geenna g1067)
10 See that you do not despise one of these little ones, for I tell you that in heaven their angels always see the face of my Father who is in heaven.
Pass på at dere ikke forakter en eneste av disse små, for jeg sier dere at englene deres alltid har adgang til min Far i himmelen.
12 "What do you think? If someone has one hundred sheep, and one of them goes astray, does he not leave the ninety-nine, go to the mountains, and seek that which has gone astray?
La meg bruke et bilde: Om en mann har 100 sauer og plutselig oppdager at en av dem har gått seg vill, hva tror dere han da gjør? Overlater han ikke de 99 andre til seg selv i fjellet, og gir seg av sted for å lete etter den ene som har forsvunnet?
13 If he finds it, truly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
Jo, og når han endelig har funnet den, kan jeg fortelle dere at han gleder seg mer over den ene sauen, enn over de 99 andre som aldri var på villstrå.
14 Even so it is not the will of my Father who is in heaven that one of these little ones should perish.
På samme måten vil ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.”
15 "If your brother sins against you, go, show him his fault between you and him alone. If he listens to you, you have gained back your brother.
Jesus fortsatte:”Dersom en troende har handlet galt mot deg, da gå personlig til ham for å diskutere det onde han har gjort. Lytter han på deg og bekjenner at han har handlet galt, da har du vunnet tilbake din troende bror.
16 But if he does not listen, take one or two more with you, that at the mouth of two or three witnesses every word may be established.
Dersom han ikke hører på deg, kan du hente en eller to personer som sammen med deg kan være vitner til det som blir sagt. Det blir krevd to eller tre vitner for at en sak skal bli avgjort rettferdig.
17 If he refuses to listen to them, tell it to the church. If he refuses to hear the church also, let him be to you as an unbeliever or a tax collector.
Nekter han fortsatt å høre på deg, skal du ta saken opp i menigheten. Og om menigheten da gir deg rett, men han ikke vil akseptere det, da skal du behandle ham som en toller eller som en annen gudløs person.
18 Truly I tell you, whatever you bind on earth will be bound in heaven, and whatever you loose on earth will be loosed in heaven.
Jeg sier dere at dere skal få i oppdrag å fortelle mennesker at Gud har erklært dem skyldige, men også gjøre kjent at de er satt fri fra skyld.
19 Again, truly I tell you, that if two of you agree on earth concerning anything that they will ask, it will be done for them by my Father who is in heaven.
Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen.
20 For where two or three are gathered together in my name, there I am in the midst of them."
For der to eller tre av mine er samlet, der er jeg midt iblant dem.”
21 Then Peter came to him and said, "Lord, how often can my brother sin against me, and I forgive him? Up to seven times?"
Da kom Peter bort til ham og spurte:”Herre, hvor mange ganger må jeg tilgi et menneske som handler galt mot meg? Rekker det med sju ganger?”
22 Jesus said to him, "I do not tell you up to seven times, but up to seventy times seven.
”Nei”, svarte Jesus.”Du skal tilgi 70 ganger sju ganger!” Og så tilføyde han:
23 Therefore the kingdom of heaven is like a certain king, who wanted to reconcile accounts with his servants.
”Der Gud bestemmer, blir det som i denne fortellingen: En konge ville skaffe seg oversikt over regnskapene til tjenerne sine.
24 When he had begun to reconcile, one was brought to him who owed him ten thousand talents.
Da han begynte granskningen, viste det seg at en av dem var skyldig flere milliarder.
25 But because he could not pay, his lord commanded him to be sold, with his wife and children, and all that he had, and payment to be made.
Etter som tjeneren ikke kunne betale pengene tilbake, ga kongen befaling om at han skulle bli solgt, han selv, kona hans, barna og alt han eide, alt for at gjelden kunne bli betalt på den måten.
26 The servant therefore fell down and kneeled before him, saying, 'Lord, have patience with me, and I will repay you all.'
Tjeneren kastet seg fortvilt ned for føttene til kongen og ba:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale alt sammen.’
27 The lord of that servant, being moved with compassion, released him, and forgave him the debt.
Da fikk kongen medfølelse, løslot ham og avskrev gjelden hans.
28 "But that servant went out, and found one of his fellow servants, who owed him one hundred denarii, and he grabbed him, and took him by the throat, saying, 'Pay what you owe.'
Men da tjeneren gikk fra forsoningsmøtet, møtte han en annen tjener som skyldte ham en sum penger som tilsvarte tre månedslønner. Han tok kvelertak på ham og forlangte pengene tilbake.
29 "So his fellow servant fell down at his feet and begged him, saying, 'Have patience with me, and I will repay you all.'
Arbeidskameraten hans falt da ned for han og sa:’Gi meg bare litt tid, så skal jeg betale.’
30 He would not, but went and cast him into prison, until he should pay back that which was due.
Mannen ville ikke vente, men gikk bort og ordnet det slik at tjeneren ble satt i fengsel til hele gjelden var betalt.
31 So when his fellow servants saw what was done, they were exceedingly sorry, and came and told to their lord all that was done.
Da de andre tjenerne fikk greie på dette, ble de opprørte og sinte. De gikk til kongen og fortalte det som hadde skjedd.
32 Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant. I forgave you all that debt, because you begged me.
Kongen kalte da til seg mannen som han hadde ettergitt alt, og sa:’Din kalde og kyniske usling! Her avskrev jeg den store gjelden din bare fordi du ba meg om det.
33 Should you not also have had mercy on your fellow servant, even as I had mercy on you?'
Burde ikke du også i din tur hatt like stor medfølelse med din arbeidskamerat, som jeg hadde med deg?’
34 His lord was angry, and delivered him to the tormentors, until he should pay all that was due.
Så lot den sinte kongen fangevokterne sine ta hånd om mannen til han betalte alt han var skyldig.
35 So my heavenly Father will also do to you, if you do not each forgive your brother his trespasses from your heart."
På samme måten skal min Far i himmelen gjøre med dere, om dere ikke av et helt hjerte tilgir medmenneskene deres.”

< Matthew 18 >