John 6
1 After these things, Jesus went away to the other side of the sea of Galilee, which is also called the Sea of Tiberias.
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 A large crowd followed him, because they saw the signs which he did on those who were sick.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 Jesus went up into the mountain, and he sat there with his disciples.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 Now the Passover, the Jewish festival, was near.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 Jesus therefore lifting up his eyes, and seeing that a large crowd was coming to him, said to Philip, "Where are we to buy bread, that these may eat?"
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 This he said to test him, for he himself knew what he would do.
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 One of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, said to him,
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 "There is a boy here who has five barley loaves and two fish, but what are these among so many?"
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 Jesus said, "Have the people sit down." Now there was much grass in that place. So the men sat down, in number about five thousand.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 Jesus took the loaves; and having given thanks, he distributed to the disciples, and the disciples to those who were sitting down; likewise also of the fish as much as they desired.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 When they were filled, he said to his disciples, "Gather up the broken pieces which are left over, that nothing be lost."
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 So they gathered them up, and filled twelve baskets with broken pieces from the five barley loaves, which were left over by those who had eaten.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 When therefore the people saw the sign which he did, they said, "This is truly the Prophet who comes into the world."
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 Jesus therefore, perceiving that they were about to come and take him by force, to make him king, withdrew again to the mountain by himself.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 When evening came, his disciples went down to the sea,
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 and they entered into the boat, and were going over the sea to Capernaum. It was now dark, and Jesus had not yet come to them.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 The sea was tossed by a great wind blowing.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 When therefore they had rowed about three or four miles, they saw Jesus walking on the sea, and drawing near to the boat; and they were afraid.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 But he said to them, "It is I. Do not be afraid."
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 They were willing therefore to receive him into the boat. Immediately the boat was at the land where they were going.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 On the next day, the crowd that stood on the other side of the sea saw that there was no other boat there, except one, and that Jesus had not entered with his disciples into the boat, but his disciples had gone away alone.
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 Other boats from Tiberias came near to the place where they ate the bread after the Lord had given thanks.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 When the crowd therefore saw that Jesus was not there, nor his disciples, they themselves got into the boats, and came to Capernaum, seeking Jesus.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 When they found him on the other side of the sea, they asked him, "Rabbi, when did you come here?"
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Jesus answered them, "Truly, truly, I tell you, you seek me, not because you saw signs, but because you ate of the loaves, and were filled.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Do not work for the food which perishes, but for the food which remains to everlasting life, which the Son of Man will give to you. For God the Father has sealed him." (aiōnios g166)
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios g166)
28 They said therefore to him, "What must we do, that we may work the works of God?"
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Jesus answered them, "This is the work of God, that you believe in him whom he has sent."
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 They said therefore to him, "What then do you do for a sign, that we may see, and believe you? What work do you do?
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Our fathers ate the manna in the wilderness. As it is written, 'He gave them bread out of heaven to eat.'"
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Jesus therefore said to them, "Truly, truly, I tell you, it was not Moses who gave you the bread out of heaven, but my Father gives you the true bread out of heaven.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 For the bread of God is that which comes down out of heaven, and gives life to the world."
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 They said therefore to him, "Lord, always give us this bread."
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 Jesus said to them, "I am the bread of life. He who comes to me will not be hungry, and he who believes in me will never be thirsty.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 But I told you that you have seen me, and yet you do not believe.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 All those whom the Father gives me will come to me. Him who comes to me I will in no way throw out.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 For I have come down from heaven, not to do my own will, but the will of him who sent me.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 This is the will of him who sent me, that of all he has given to me I should lose nothing, but should raise him up at the last day.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 This is the will of my Father, that everyone who sees the Son, and believes in him, should have everlasting life; and I will raise him up at the last day." (aiōnios g166)
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios g166)
41 The Jewish people therefore murmured concerning him, because he said, "I am the bread which came down out of heaven."
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 They said, "Is not this Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How then does he say, 'I have come down out of heaven?'"
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Therefore Jesus answered them, "Do not murmur among yourselves.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 No one can come to me unless the Father who sent me draws him, and I will raise him up in the last day.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 It is written in the Prophets, 'And they will all be taught by God.' Therefore everyone who hears and learns from the Father comes to me.
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 Not that anyone has seen the Father, except he who is from God. He has seen the Father.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios g166)
48 I am the bread of life.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Your fathers ate the manna in the wilderness, and they died.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 This is the bread which comes down out of heaven, that anyone may eat of it and not die.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 I am the living bread which came down out of heaven. If anyone eats of this bread, he will live forever; and the bread which I will give for the life of the world is my flesh." (aiōn g165)
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn g165)
52 The Jews therefore argued with one another, saying, "How can this one give us flesh to eat?"
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Jesus therefore said to them, "Truly I tell you, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you do not have life in yourselves.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 He who eats my flesh and drinks my blood has everlasting life, and I will raise him up at the last day. (aiōnios g166)
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios g166)
55 For my flesh is food indeed, and my blood is drink indeed.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 He who eats my flesh and drinks my blood lives in me, and I in him.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 As the living Father sent me, and I live because of the Father; so he who feeds on me, he will also live because of me.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 This is the bread which came down out of heaven—not as the fathers ate, and died. He who eats this bread will live forever." (aiōn g165)
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn g165)
59 He said these things in the synagogue, as he taught in Capernaum.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Therefore many of his disciples, when they heard this, said, "This is a hard saying. Who can listen to it?"
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 But Jesus knowing in himself that his disciples murmured at this, said to them, "Does this cause you to stumble?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 Then what if you would see the Son of Man ascending to where he was before?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 It is the Spirit who gives life. The flesh profits nothing. The words that I speak to you are spirit, and are life.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 But there are some of you who do not believe." For Jesus knew from the beginning who they were who did not believe, and who it was who would betray him.
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 He said, "For this cause have I said to you that no one can come to me, unless it is given to him by the Father."
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 At this, many of his disciples went back, and walked no more with him.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Jesus said therefore to the twelve, "You do not also want to go away, do you?"
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Simon Peter answered him, "Lord, to whom would we go? You have the words of everlasting life. (aiōnios g166)
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios g166)
69 We have come to believe and know that you are the Holy One of God."
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Jesus answered them, "Did I not choose you, the twelve, and one of you is a devil?"
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 Now he spoke of Judas, the son of Simon Iscariot, for it was he who would betray him, being one of the twelve.
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.
