Psalms 35
1 BY DAVID. Strive, YHWH, with my strivers, fight with my fighters,
Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
2 Take hold of shield and buckler, and rise for my help,
Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
3 And draw out spear and lance, To meet my pursuers. Say to my soul, “I [am] your salvation.”
Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
4 They are ashamed and blush, those seeking my soul, Turned backward and confounded, Those devising my evil.
Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
5 They are as chaff before wind, And a messenger of YHWH driving away.
Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
6 Their way is darkness and slipperiness, And a messenger of YHWH—their pursuer.
Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
7 For without cause they hid their net [in] a pit for me, Without cause they dug for my soul.
For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
8 Desolation meets him—he does not know, And his net that he hid catches him, He falls into it for desolation.
Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
9 And my soul is joyful in YHWH, It rejoices in His salvation.
Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
10 All my bones say, “YHWH, who is like You, Delivering the poor from the [one] stronger than he, And the poor and needy from his plunderer.”
Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
11 Violent witnesses rise up, That which I have not known they ask me.
Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
12 They pay me evil for good, bereaving my soul,
Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
13 And I—in their sickness my clothing [is] sackcloth, I have humbled my soul with fastings, And my prayer returns to my bosom.
Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
14 As [if] a friend, as [if] my brother, I habitually walked, As a mourner for a mother, I have bowed down mourning.
Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
15 And they have rejoiced in my halting, And have been gathered together, The strikers were gathered against me, And I have not known, They have torn, and they have not ceased;
Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
16 With profane ones, mockers in feasts, Gnashing their teeth against me.
Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
17 Lord, how long do You behold? Keep my soul back from their desolations, My only one from young lions.
Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
18 I thank You in a great assembly, I praise You among a mighty people.
Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
19 Do not let my enemies rejoice over me [with] falsehood, Those hating me without cause wink the eye.
Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
20 For they do not speak peace, And against the quiet of the land, They devise deceitful words,
For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
21 And they enlarge their mouth against me, They said, “Aha, aha, our eye has seen.”
Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
22 You have seen, O YHWH, Do not be silent, O Lord—do not be far from me,
Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
23 Stir up, and wake to my judgment, My God, and my Lord, to my plea.
Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
24 Judge me according to Your righteousness, O YHWH my God, And they do not rejoice over me.
Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
25 They do not say in their heart, “Aha, our desire.” They do not say, “We swallowed him up.”
Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
26 They are ashamed and confounded together, Who are rejoicing at my evil. They put on shame and confusion, Who are magnifying themselves against me.
Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
27 They sing and rejoice, who are desiring my righteousness, And they continually say, “YHWH is magnified, Who is desiring the peace of His servant.”
Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
28 And my tongue utters Your righteousness, All the day Your praise!
Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
