Psalms 17
1 “A prayer of David.” Hear, O Lord, [the cause of] righteousness, attend unto my entreaty, give ear unto my prayer, coming from lips without deceit.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Let from thy presence my sentence come forth; let thy eyes behold what is right.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Thou hast proved my heart; thou hast thought of me in the night; thou hast refined me—thou couldst find nothing: my purpose doth not pass beyond [the words of] my mouth.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 Among the deeds of men did I observe, by the word of thy lips, the paths of the dissolute.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 My steps held firmly to thy tracks, [and] my footsteps did not slip.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I call on thee, for thou wilt answer me, O God: incline thy ear unto me, hear my speech.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Show marvelously thy loving-kindnesses, O thou that savest those who put their trust [in thee] from those that rise up [against them] by thy right hand.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple of the eye; conceal me under the shadow of thy wings,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 From the wicked that despoil me, my enemies, who, to take my life, compass me about.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They are enclosed in their own fat: with their mouth they speak proudly.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 On our steps they now encompass us: they direct their eyes to turn aside in the land.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 Every man is just like a lion that is greedy to tear his prey, and like a young lion lurking in a covert.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O Lord, prevent him, cast him down; deliver my soul from the wicked, who is thy sword, —
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 From these men—thy hand—O Lord, from the men of this world, whose portion is in this life, and whose belly thou fillest with thy hidden treasure: they have children in plenty, and leave the rest of their substance to their babes.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, in righteousness shall I behold thy face: I shall be satisfied, when I awake, with contemplating thy likeness.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
