Numbers 17
1 And the Lord spoke unto Moses, saying,
Då tala Herren til Moses, og sagde:
2 Speak unto the children of Israel, and take from them one staff each for a family division, from all their princes, according to their family divisions, twelve staves: the name of each man shalt thou write upon his staff.
«Tala til Israels-sønerne, og få tolv stavar av deim, ein for kvar ætt; av kvar ættarhovding skal du få ein stav, og på den skal du rita namnet hans.
3 And the name of Aaron shalt thou write upon the staff of Levi; for there shall be but one staff for the head of their family division.
Og Arons namn skal du setja på staven åt Levi-sønerne; for ein av stavarne skal deira ættarhovding hava.
4 And thou shalt lay them down in the tabernacle of the congregation before the testimony, where I usually meet with you.
So skal du leggja stavarne i møtetjeldet, framfyre kunngjeringskista, der som eg er van å møtast med dykk.
5 And it shall come to pass, that the staff of the man whom I shall choose, shall blossom: and I will allay from around me the murmurings of the children of Israel, which they murmur against you.
Då skal han bløma, staven åt den eg vel ut - so fær eg vel fred for den mukkingi som Israels-borni jamleg plågar dykk med.»
6 And Moses spoke unto the children of Israel, and all their princes gave him each a staff, one for every prince, according to their family divisions, twelve staves: and the staff of Aaron was among their staves.
So tala Moses til Israels-borni, og hovdingarne gav honom kvar sin stav, ein stav for kvar ætt; det var tolv stavar i alt, og millom deim var staven hans Aron.
7 And Moses laid down the staves before the Lord in the tabernacle of the testimony.
Og Moses lagde stavarne ned framfor Herrens åsyn i kunngjeringstjeldet.
8 And it came to pass on the morrow, that as Moses went into the tabernacle of the testimony, behold, the staff of Aaron for the house of Levi had budded; and it brought forth buds, and produced blossoms, and yielded ripe almonds.
Då han so andre dagen kom inn i kunngjeringstjeldet, såg han at Arons stav, den som høyrde til Levi-ætti, hadde grønkast, og skote knuppar, og sett blom, og fenge mogne mandlar.
9 And Moses brought out all the staves from before the Lord unto all the children of Israel; and they looked [at them], and took away every one his staff.
Då tok han alle stavarne, og bar deim ut or heilagdomen, og synte deim åt alle Israels-borni, og då dei hadde set deim, tok kvar sin stav.
10 And the Lord said unto Moses, Carry back the staff of Aaron before the testimony, to be kept as a token against the children of rebellion, that there may be an end of their murmurings from around me, and they die not.
Og Herren sagde til Moses: «Ber Arons stav inn att, og legg honom frammed kunngjeringskista! Der skal han gøymast til ei åtvaring for dei ulyduge; for held dei ikkje upp med å mukka imot meg, so skal dei døy.»
11 And Moses did so; as the Lord had commanded him, so did he.
Og Moses gjorde so; som Herren hadde sagt med honom, so gjorde han.
12 And the children of Israel said unto Moses, thus, Behold, we perish, we are lost, we are all lost.
Men Israels-borni sagde til Moses: «Sjå no er det ute med oss; me døyr, me døyr alle saman!
13 Every one that cometh near at all unto the tabernacle of the Lord must die: shall we totally perish?
Kjem nokon innåt - innåt Herrens hus - so misser han livet. Er det ikkje då ute med oss alle?»
