Psalms 83
1 A Song [or] Psalm of Asaph. Keep not thou silence, O God: hold not thy peace, and be not still, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For, lo, thine enemies make a tumult: and they that hate thee have lifted up the head.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They have taken crafty counsel against thy people, and consulted against thy hidden ones.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They have said, Come, and let us cut them off from [being] a nation; that the name of Israel may be no more in remembrance.
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they have consulted together with one consent: they are confederate against thee:
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 The tabernacles of Edom, and the Ishmaelites; of Moab, and the Hagarenes;
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, and Ammon, and Amalek; the Philistines with the inhabitants of Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Assur also is joined with them: they have holpen the children of Lot. (Selah)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do unto them as [unto] the Midianites; as [to] Sisera, as [to] Jabin, at the brook of Kison:
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 [Which] perished at Endor: they became [as] dung for the earth.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their nobles like Oreb, and like Zeeb: yea, all their princes as Zebah, and as Zalmunna:
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 Who said, Let us take to ourselves the houses of God in possession.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 O my God, make them like a wheel; as the stubble before the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As the fire burneth a wood, and as the flame setteth the mountains on fire;
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 So persecute them with thy tempest, and make them afraid with thy storm.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with shame; that they may seek thy name, O LORD.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be confounded and troubled for ever; yea, let them be put to shame, and perish:
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 That [men] may know that thou, whose name alone [is] JEHOVAH, [art] the most high over all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
