Psalms 60

1 To the chief Musician upon Shushan-eduth, Michtam of David, to teach; when he strove with Aram-naharaim and with Aram-zobah, when Joab returned, and smote of Edom in the valley of salt twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased; O turn thyself to us again.

Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!

2 Thou hast made the earth to tremble; thou hast broken it: heal the breaches thereof; for it shaketh.

Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!

3 Thou hast shewed thy people hard things: thou hast made us to drink the wine of astonishment.

Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.

4 Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth. (Selah)

Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)

5 That thy beloved may be delivered; save [with] thy right hand, and hear me.

At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!

6 God hath spoken in his holiness; I will rejoice, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.

Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.

7 Gilead [is] mine, and Manasseh [is] mine; Ephraim also [is] the strength of mine head; Judah [is] my lawgiver;

Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.

8 Moab [is] my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.

Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»

9 Who will bring me [into] the strong city? who will lead me into Edom?

Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?

10 [Wilt] not thou, O God, [which] hadst cast us off? and [thou], O God, [which] didst not go out with our armies?

Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?

11 Give us help from trouble: for vain [is] the help of man.

Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!

12 Through God we shall do valiantly: for he [it is that] shall tread down our enemies.

Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.