Proverbs 6
1 My son, if thou be surety for thy friend, [if] thou hast stricken thy hand with a stranger,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Thou art snared with the words of thy mouth, thou art taken with the words of thy mouth.
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Do this now, my son, and deliver thyself, when thou art come into the hand of thy friend; go, humble thyself, and make sure thy friend.
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Give not sleep to thine eyes, nor slumber to thine eyelids.
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Deliver thyself as a roe from the hand [of the hunter], and as a bird from the hand of the fowler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Go to the ant, thou sluggard; consider her ways, and be wise:
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which having no guide, overseer, or ruler,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 Provideth her meat in the summer, [and] gathereth her food in the harvest.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 How long wilt thou sleep, O sluggard? when wilt thou arise out of thy sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 [Yet] a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep:
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 So shall thy poverty come as one that travelleth, and thy want as an armed man.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A naughty person, a wicked man, walketh with a froward mouth.
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 He winketh with his eyes, he speaketh with his feet, he teacheth with his fingers;
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 Frowardness [is] in his heart, he deviseth mischief continually; he soweth discord.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Therefore shall his calamity come suddenly; suddenly shall he be broken without remedy.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 These six [things] doth the LORD hate: yea, seven [are] an abomination unto him:
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 A proud look, a lying tongue, and hands that shed innocent blood,
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 An heart that deviseth wicked imaginations, feet that be swift in running to mischief,
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 A false witness [that] speaketh lies, and he that soweth discord among brethren.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 My son, keep thy father’s commandment, and forsake not the law of thy mother:
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bind them continually upon thine heart, [and] tie them about thy neck.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 When thou goest, it shall lead thee; when thou sleepest, it shall keep thee; and [when] thou awakest, it shall talk with thee.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For the commandment [is] a lamp; and the law [is] light; and reproofs of instruction [are] the way of life:
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 To keep thee from the evil woman, from the flattery of the tongue of a strange woman.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Lust not after her beauty in thine heart; neither let her take thee with her eyelids.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For by means of a whorish woman [a man is brought] to a piece of bread: and the adulteress will hunt for the precious life.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Can a man take fire in his bosom, and his clothes not be burned?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Can one go upon hot coals, and his feet not be burned?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So he that goeth in to his neighbour’s wife; whosoever toucheth her shall not be innocent.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 [Men] do not despise a thief, if he steal to satisfy his soul when he is hungry;
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 But [if] he be found, he shall restore sevenfold; he shall give all the substance of his house.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 [But] whoso committeth adultery with a woman lacketh understanding: he [that] doeth it destroyeth his own soul.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 A wound and dishonour shall he get; and his reproach shall not be wiped away.
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For jealousy [is] the rage of a man: therefore he will not spare in the day of vengeance.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 He will not regard any ransom; neither will he rest content, though thou givest many gifts.
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
