Psalms 94
1 O LORD, Thou God to whom vengeance belongeth, Thou God to whom vengeance belongeth, shine forth.
Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Lift up Thyself, Thou Judge of the earth; render to the proud their recompense.
Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 LORD, how long shall the wicked, how long shall the wicked exult?
Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 They gush out, they speak arrogancy; all the workers of iniquity bear themselves loftily.
De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 They crush Thy people, O LORD, and afflict Thy heritage.
Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless.
Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 And they say: 'The LORD will not see, neither will the God of Jacob give heed.'
Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Consider, ye brutish among the people; and ye fools, when will ye understand?
Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 He that planted the ear, shall He not hear? He that formed the eye, shall He not see?
Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 He that instructeth nations, shall not He correct? even He that teacheth man knowledge?
Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 The LORD knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Happy is the man whom Thou instructest, O LORD, and teachest out of Thy law;
Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 That Thou mayest give him rest from the days of evil, until the pit be digged for the wicked.
for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For the LORD will not cast off His people, neither will He forsake His inheritance.
For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 For right shall return unto justice, and all the upright in heart shall follow it.
for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Who will rise up for me against the evil-doers? Who will stand up for me against the workers of iniquity?
Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Unless the LORD had been my help, my soul had soon dwelt in silence.
Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 If I say: 'My foot slippeth', Thy mercy, O LORD, holdeth me up.
Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 When my cares are many within me, Thy comforts delight my soul.
Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Shall the seat of wickedness have fellowship with Thee, which frameth mischief by statute?
Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 They gather themselves together against the soul of the righteous, and condemn innocent blood.
De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 But the LORD hath been my high tower, and my God the rock of my refuge.
Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 And He hath brought upon them their own iniquity, and will cut them off in their own evil; the LORD our God will cut them off.
Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
