Jeremiah 50
1 The word that the LORD spoke concerning Babylon, concerning the land of the Chaldeans, by Jeremiah the prophet.
Det ordet som Herren tala um Babel, um Kaldæarlandet, ved profeten Jeremia.
2 Declare ye among the nations and announce, and set up a standard; announce, and conceal not; say: 'Babylon is taken, Bel is put to shame, Merodach is dismayed; her images are put to shame, her idols are dismayed.'
Kunngjer det millom folki, og lat det frettast og set upp hermerke! Lat det frettast, dyl det ikkje! Seg: Babel er teki, Bel hev vorte til skammar, Merodak er livskræmd, hennar gudebilæte er vortne til skammar, hennar ufysne avgudar er livskræmde.
3 For out of the north there cometh up a nation against her, which shall make her land desolate, and none shall dwell therein; they are fled, they are gone, both man and beast.
For eit folk kjem imot det nordantil, det gjer hennar land til ei øydemark, so ingen bur i det: både folk og fe er flydde, er burte.
4 In those days, and in that time, saith the LORD, the children of Israel shall come, they and the children of Judah together; they shall go on their way weeping, and shall seek the LORD their God.
I dei dagarne og i den tidi, segjer Herren, skal Israels-borni koma, dei og Juda-borni i lag med einannan; gråtande skal dei ganga og søkja Herren, sin Gud.
5 They shall inquire concerning Zion with their faces hitherward: 'Come ye, and join yourselves to the LORD in an everlasting covenant that shall not be forgotten.'
Etter Sion skal dei spyrja, den vegen stemner dei: «Kom, lat oss halda oss til Herren med ei ævepakt som ikkje skal gløymast!»
6 My people hath been lost sheep; their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting-place.
Burtkomne sauer var mitt folk. Hyrdingarne deira hadde ført deim på villstig, snutt deim upp i fjelli; frå hamar til haug gjekk dei, gløymde legebolet sitt.
7 All that found them have devoured them; and their adversaries said: 'We are not guilty'; because they have sinned against the LORD, the habitation of justice, even the LORD, the hope of their fathers.
Alle som fann deim, åt på deim, og uvenerne deira sagde: «Me fær ikkje skuld på oss for det, » - for di dei hadde synda mot Herren, bustaden åt rettferdi, og voni åt federne deira, Herren.
8 Flee out of the midst of Babylon, and go forth out of the land of the Chaldeans, and be as the he-goats before the flocks.
Fly ut or Babel, far burt or Kaldæarlandet, og ver som bukkar framfyre hjordi!
9 For, lo, I will stir up and cause to come up against Babylon an assembly of great nations from the north country; and they shall set themselves in array against her, from thence she shall be taken; their arrows shall be as of a mighty man that maketh childless; none shall return in vain.
For sjå, eg vekkjer upp frå Norderlandet ein skare av store folk og let deim fara mot Babel, og dei skal fylkja seg imot henne; derifrå vert ho teki. Pilerne deira er som frå ei viss-høv kjempa, dei vender ikkje attende med ugjort.
10 And Chaldea shall be a spoil; all that spoil her shall be satisfied, saith the LORD.
Og Kaldæa skal verta til herfang; alle som ranar henne, skal få sitt nøgje, segjer Herren.
11 Because ye are glad, because ye rejoice, O ye that plunder My heritage, because ye gambol as a heifer at grass, and neigh as strong horses;
Gled dykk berre, fagna dykk berre, de som ranar odelen min! Berre hoppa i veret som kviga når ho treskjer, og kneggja som velduge hestar.
12 Your mother shall be sore ashamed, she that bore you shall be confounded; behold, the hindermost of the nations shall be a wilderness, a dry land, and a desert.
Mor dykkar vert ovleg til skammar, ho som fødde dykk, skal blygjast; sjå, den siste millom folki vert ho, ei øydemark, eit turt land og ei vill heid.
13 Because of the wrath of the LORD it shall not be inhabited, but it shall be wholly desolate; every one that goeth by Babylon shall be appalled and hiss at all her plagues.
Ubygd skal ho verta, ei audn all med seg, av di Herren er vreid; alle som fer framum Babel, skal ræddast og spotta yver alle hennar plågor.
14 Set yourselves in array against Babylon round about, all ye that bend the bow, shoot at her, spare no arrows; for she hath sinned against the LORD.
Fylk dykk mot Babel, rundt ikring, alle de bogeskyttarar! Skjot på henne, spar ikkje på pilerne! For mot Herren hev ho synda.
15 Shout against her round about, she hath submitted herself; her buttresses are fallen, her walls are thrown down; for it is the vengeance of the LORD, take vengeance upon her; as she hath done, do unto her.
Set i herrop mot henne, rundt ikring: «Ho laut gjeva seg; falne er hennar pilarar, nedrivne hennar murar.» For det er Herrens hemn. Hemn dykk på henne! Gjer med henne likeins som ho hev gjort!
16 Cut off the sower from Babylon, and him that handleth the sickle in the time of harvest; For fear of the oppressing sword they shall turn every one to his people, and they shall flee every one to his own land.
Ryd ut or Babel både såmannen og den som brukar sigden i skurdonni! For det herjande sverdet skal kvar og ein snu attende til sitt folk, og kvar og ein fly til sitt land.
17 Israel is a scattered sheep, the lions have driven him away; first the king of Assyria hath devoured him, and last this Nebuchadrezzar king of Babylon hath broken his bones.
Israel er ein buvill sau; løva hev jaga honom av; Assur-kongen åt fyrst på honom, og no sist hev Nebukadnessar, Babel-kongen, togge hans bein.
18 Therefore thus saith the LORD of hosts, the God of Israel: Behold, I will punish the king of Babylon and his land, as I have punished the king of Assyria.
Difor, so segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Sjå, eg heimsøkjer Babel-kongen og landet hans, likeins som eg heimsøkte Assur-kongen.
19 And I will bring Israel back to his pasture, and he shall feed on Carmel and Bashan, and his soul shall be satisfied upon the hills of Ephraim and in Gilead.
Og eg vil snu Israel attende til hans beitemark, og han skal ganga og beita på Karmel og i Basan; og på Efraimsfjelli og i Gilead skal han få eta sitt nøgje.
20 In those days, and in that time, saith the LORD, the iniquity of Israel shall be sought for, and there shall be none, and the sins of Judah, and they shall not be found; for I will pardon them whom I leave as a remnant.
I dei dagarne og i den tidi, segjer Herren, vert det leita etter Israels misgjerning, men ho skal ikkje lenger vera til, og etter Judas synder, men dei skal ikkje finnast; for deim som eg let vera att, gjev eg til.
21 Go up against the land of Merathaim, even against it, and against the inhabitants of Pekod; waste and utterly destroy after them, saith the LORD, and do according to all that I have commanded thee.
Mot Meratajim-landet - far upp mot det og mot deim som bur i Pekod! Øyd deim og bannstøyt deim, når du set etter deim, segjer Herren, og gjer i heilt upp som eg hev bode deg!
22 Hark! battle is in the land, and great destruction.
Det er stridsgny i landet og stort tjon.
23 How is the hammer of the whole earth cut asunder and broken! How is Babylon become a desolation among the nations!
Kor er hamaren som slo all jordi sundbroten og sundknasa! Kor er Babel vorti ei skræma millom folki!
24 I have laid a snare for thee, and thou art also taken, O Babylon, and thou wast not aware; thou art found, and also caught, because thou hast striven against the LORD.
Eg sette snara for deg, og du gjekk deg fast, Babel, og visste ikkje av det. Du vart funni, og gripi med; for du hadde gjeve deg i strid med Herren.
25 The LORD hath opened His armoury, and hath brought forth the weapons of His indignation; for it is a work that the Lord GOD of hosts hath to do in the land of the Chaldeans.
Herren hev late upp våpnhuset sitt og teke ut sine vreidevåpn; for Herren, Herren, allhers drott, hev eit arbeid å gjera i Kaldæarlandet.
26 Come against her from every quarter, open her granaries, cast her up as heaps, and destroy her utterly; let nothing of her be left.
Kom imot det frå alle leider! Lat upp forrådshusi, kasta det i ein dunge likeins som kornband, og bannstøyt det! Lat ikkje noko verta leivt!
27 Slay all her bullocks, let them go down to the slaughter; woe unto them! for their day is come, the time of their visitation.
Tyn alle uksarne, før deim ned til slagting! Usæla yver deim! for dagen deira er komen, den tid dei skal verta heimsøkte.
28 Hark! they flee and escape out of the land of Babylon, to declare in Zion the vengeance of the LORD our God, the vengeance of His temple.
Høyr omen av deim som flyr og kjem seg undan frå Babellandet til å forkynna i Sion at Herren, vår Gud hemner, hemner for templet sitt!
29 Call together the archers against Babylon, all them that bend the bow; encamp against her round about, let none thereof escape; recompense her according to her work, according to all that she hath done, do unto her: for she hath been arrogant against the LORD, against the Holy One of Israel.
Bjod skyttarar ut mot Babel, alle deim som boge kann spenna! Slå læger rundt ikring henne, lat ingen koma seg undan! Lat henne få lika for sine gjerningar, gjer med henne heiltupp som ho sjølv hev gjort! For ho hev ovmoda seg mot Herren, mot Israels Heilage.
30 Therefore shall her young men fall in her broad places, and all her men of war shall be brought to silence in that day, saith the LORD.
Difor skal hennar drengjer falla på hennar gator og alle hennar hermenner verta tynte den dagen, segjer Herren.
31 Behold, I am against thee, O thou most arrogant, saith the Lord GOD of hosts; for thy day is come, the time that I will punish thee.
Sjå, eg kjem yver deg, Ovmod, segjer Herren, Herren, allhers drott; for dagen din er komen, tidi då eg vil heimsøkja deg.
32 And the most arrogant shall stumble and fall, and none shall raise him up; and I will kindle a fire in his cities, and it shall devour all that are round about him.
Og Ovmodet skal snåva og falla, og ingen skal reisa det upp att. Og eg vil kveikja eld på byarne, og han skal øyda alt kringum det.
33 Thus saith the LORD of hosts: The children of Israel and the children of Judah are oppressed together; and all that took them captives hold them fast; they refuse to let them go.
So segjer Herren, allhers drott: Trælka er Israels-sønerne og Juda-sønerne i lag med kvarandre; og alle som hertok deim, held deim faste, vil ikkje sleppa deim lause.
34 Their Redeemer is strong, the LORD of hosts is His name; He will thoroughly plead their cause, that He may give rest to the earth, and disquiet the inhabitants of Babylon.
Utløysaren deira er sterk, Herren, allhers drott, er namnet hans. Han skal føra saki deira med fynd so han roar jordi, men uroar Babel-buarne.
35 A sword is upon the Chaldeans, saith the LORD, and upon the inhabitants of Babylon, and upon her princes, and upon her wise men.
Sverd yver Kaldæa, segjer Herren, yver Babel-buarne og yver hennar hovdingar og vismenner!
36 A sword is upon the boasters, and they shall become fools; a sword is upon her mighty men, and they shall be dismayed.
Sverd yver pjåtre-kallarne, so dei stend der som dårar! Sverd yver hennar kjempor, so dei vert hugbrotne!
37 A sword is upon their horses, and upon their chariots, and upon all the mingled people that are in the midst of her, and they shall become as women; a sword is upon her treasures, and they shall be robbed.
Sverd yver hennar hestar og vogner og yver alt blandingsfolket hjå henne, so dei vert kvende! Sverd yver hennar skattar so dei vert rana!
38 A drought is upon her waters, and they shall be dried up; for it is a land of graven images, and they are mad upon things of horror.
Turk yver hennar vatn so dei turkast upp! For det er eit land med avgudsbilæte, og dei ber seg som galne med dei skræmelege gudarne sine.
39 Therefore the wild-cats with the jackals shall dwell there, and the ostriches shall dwell therein; and it shall be no more inhabited for ever, neither shall it be dwelt in from generation to generation.
Difor skal røysekatter med sjakaler halda til der, og strutsar skal hava sitt tilhelde der. Og der skal aldri meir verta bygt, men audt frå ætt til ætt.
40 As when God overthrew Sodom and Gomorrah and the neighbour cities thereof, saith the LORD; so shall no man abide there, neither shall any son of man dwell therein.
Likeins som då Gud lagde i øyde Sodoma og Gomorra med grannebyar, segjer Herren, so skal ingen mann bu der, og ikkje noko mannsbarn halda til der.
41 Behold, a people cometh from the north, and a great nation, and many kings shall be roused from the uttermost parts of the earth.
Sjå, eit folk kjem nordanfrå, eit stort folk og velduge kongar ris upp frå utkantarne på jordi.
42 They lay hold on bow and spear, they are cruel, and have no compassion; their voice is like the roaring sea, and they ride upon horses; set in array, as a man for war, against thee, O daughter of Babylon.
Boge og spjot ber dei, meinharde er dei og miskunnlause; dunen av deim er som havmarm, og på hestar rid dei, budde som ein mann til bardage mot deg, Babels dotter.
43 The king of Babylon hath heard the fame of them, and his hands wax feeble; anguish hath taken hold of him, and pain, as of a woman in travail.
Babel-kongen hev fenge fretnad av deim, og hans hender er magtstolne; angest hev gripe honom, rider liksom kvinna med fødeflagor.
44 Behold, he shall come up like a lion from the thickets of the Jordan against the strong habitation; for I will suddenly make them run away from it, and whoso is chosen, him will I appoint over it; for who is like Me? and who will appoint Me a time? and who is that shepherd that will stand before Me?
Sjå det kjem ein upp stigande, som løva ut or tjukkskogen attmed Jordan, og inn på den sigrøne eng; for i ein augneblink vil eg jaga deim burt derifrå, og den som er utvald, vil eg setja yver henne. For kven er min like, og kven vil stemna meg? Og kven er den hyrdingen som stend seg for meg?
45 Therefore hear ye the counsel of the LORD, that He hath taken against Babylon, and His purposes, that He hath purposed against the land of the Chaldeans: surely the least of the flock shall drag them away, surely their habitation shall be appalled at them.
Difor, høyr den rådgjerdi Herren hev teke um Babel, og dei tankarne han hev tenkt um Kaldæarlandet: Sanneleg, dei skal dragsa deim burt, dei små lambi, sanneleg, beitemarki deira skal taka fæla av deim.
46 At the noise of the taking of Babylon the earth quaketh, and the cry is heard among the nations.
Av ropet: «Babel er teki!» bivrar jordi, og millom folki skrik dei ende yver seg.
