Song of Solomon 1
Høisangen av Salomo.
2 Let him kisse me with the kisses of his mouth: for thy loue is better then wine.
Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3 Because of the sauour of thy good ointments thy name is as an ointment powred out: therefore the virgins loue thee.
Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig.
4 Drawe me: we will runne after thee: the King hath brought me into his chabers: we will reioyce and be glad in thee: we will remember thy loue more then wine: the righteous do loue thee.
Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig.
5 I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper.
6 Regard ye me not because I am blacke: for the sunne hath looked vpon mee. The sonnes of my mother were angry against mee: they made me the keeper of ye vines: but I kept not mine owne vine.
Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet.
7 Shewe me, O thou, whome my soule loueth, where thou feedest, where thou liest at noone: for why should I be as she that turneth aside to the flockes of thy companions?
Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder?
8 If thou knowe not, O thou the fairest among women, get thee foorth by the steps of the flocke, and feede thy kiddes by the tents of the shepheards.
Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter!
9 I haue compared thee, O my loue, to the troupe of horses in the charets of Pharaoh.
Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne!
10 Thy cheekes are comely with rowes of stones, and thy necke with chaines.
Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene.
11 We will make thee borders of golde with studdes of siluer.
Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på.
12 Whiles the King was at his repast, my spikenard gaue the smelll thereof.
Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft.
13 My welbeloued is as a bundle of myrrhe vnto me: he shall lie betweene my breasts.
Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster.
14 My welbeloued is as a cluster of camphire vnto me in the vines of Engedi.
Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder.
15 My loue, beholde, thou art faire: beholde, thou art faire: thine eyes are like the doues.
Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer.
16 My welbeloued, beholde, thou art faire and pleasant: also our bed is greene:
Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt.
17 The beames of our house are cedars, our rafters are of firre.
Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft.
