Romans 14
1 Him that is weake in the faith, receiue vnto you, but not for controuersies of disputations.
Tak dykk av den som er veik i trui, utan å setja dykk til doms yver tankarne hans!
2 One beleeueth that he may eate of all things: and another, which is weake, eateth herbes.
Den eine hev tru til å eta alle slag, men den veike et berre urter.
3 Let not him that eateth, despise him that eateth not: and let not him which eateth not, condemne him that eateth: for God hath receiued him.
Den som et, vanvyrde ikkje den som ikkje et; og den som ikkje et, døme ikkje den som et! For Gud hev teke seg av honom.
4 Who art thou that condemnest another mans seruant? hee standeth or falleth to his owne master: yea, he shalbe established: for God is able to make him stand.
Kven er du som dømer ein framand dreng? Han stend eller fell for sin eigen herre; men han skal verta standande, for Gud hev magt til å halda honom uppe.
5 This man esteemeth one day aboue another day, and another man counteth euery day alike: let euery man be fully perswaded in his minde.
Den eine gjer skil på dagarne, den andre held alle dagar like; kvar vere fullviss i sin eigen hug.
6 He that obserueth the day, obserueth it to the Lord: and he that obserueth not the day, obserueth it not to the Lord. He that eateth, eateth to the Lord: for he giueth God thankes: and he that eateth not, eateth not to the Lord, and giueth God thankes.
Den som agtar på dagen, gjer det for Herren, og den som ikkje agtar på dagen, gjer det for Herren. Og den som et, gjer det for Herren, for han takkar Gud; og den som ikkje et, gjer det for Herren og takkar Gud.
7 For none of vs liueth to himselfe, neither doeth any die to himselfe.
For ingen av oss liver for seg sjølv, og ingen døyr for seg sjølv;
8 For whether wee liue, we liue vnto the Lord: or whether we die, we die vnto the Lord: whether we liue therefore, or die, we are the Lords.
for um me liver, so liver me for Herren, og me døyr, so døyr me for Herren, so anten me liver eller døyr, høyrer me Herren til.
9 For Christ therefore died and rose againe, and reuiued, that he might be Lord both of the dead and the quicke.
For Kristus døydde og vart livande att, for di at han skulde vera herre både yver livande og yver daude.
10 But why doest thou condemne thy brother? or why doest thou despise thy brother? for we shall all appeare before the iudgement seate of Christ.
Men du, kvi dømer du bror din? eller du, kvi vanvyrder du bror din? me skal då alle fram for Guds domstol.
11 For it is written, I liue, sayth the Lord, and euery knee shall bowe to me, and all tongues shall confesse vnto God.
For det stend skrive: «So sant eg liver, segjer Herren, for meg skal kvart kne seg bøygja, og kvar tunga skal prisa Gud.»
12 So then euery one of vs shall giue accounts of himselfe to God.
So skal då kvar og ein av oss gjera Gud rekneskap for seg sjølv.
13 Let vs not therefore iudge one another any more: but vse your iudgement rather in this, that no man put an occasion to fall, or a stumbling blocke before his brother.
Lat oss difor ikkje lenger døma kvarandre, men døm heller so, at de ikkje skal leggja støyt eller fella for bror dykkar!
14 I know, and am perswaded through the Lord Iesus, that there is nothing vncleane of it selfe: but vnto him that iudgeth any thing to be vncleane, to him it is vncleane.
Eg veit og er viss på det i Herren Jesus, at ingen ting er urein i seg sjølv; men dersom nokon held noko for ureint, so er det ureint for honom.
15 But if thy brother be grieued for the meate, nowe walkest thou not charitably: destroy not him with thy meate, for whome Christ dyed.
Fær bror din sorg for din mat skuld, so fer du ikkje lenger fram i kjærleik; før ikkje med din mat honom i fortaping som Kristus døydde for!
16 Cause not your commoditie to be euill spoken of.
Lat då ikkje det gode de hev, verta til spott!
17 For the kingdome of God, is not meate nor drinke, but righteousnes, and peace, and ioye in the holy Ghost.
For Guds rike er ikkje eting og drikking, men rettferd og fred og gleda i den Heilage Ande;
18 For whosoeuer in these things serueth Christ, is acceptable vnto God, and is approoued of men.
for den som tener Kristus i det, han er hugnadleg for Gud og tekkjeleg for menneskje.
19 Let vs then follow those things which concerne peace, and wherewith one may edifie another.
Lat oss difor trå etter det som tener til fred og til uppbyggjing innbyrdes.
20 Destroy not the worke of God for meates sake: all things in deede are pure: but it is euill for the man which eateth with offence.
Riv ikkje ned Guds verk for mat skuld! Alt er vel reint, men det er vondt for det menneskje som et med samvitsagg.
21 It is good neither to eate flesh, nor to drinke wine, nor any thing whereby thy brother stumbleth, or is offended, or made weake.
Det er godt å ikkje eta kjøt eller drikka vin eller gjera noko som bror din støyter seg på.
22 Hast thou faith? haue it with thy selfe before God: blessed is hee that condemneth not himselfe in that thing which he aloweth.
Du hev tru; hav henne hjå deg sjølv for Gud! Sæl er den som ikkje dømer seg sjølv i det han valet han gjer;
23 For he that doubteth, is condemned if he eate, because he eateth not of faith: and whatsoeuer is not of faith, is sinne.
men den som tvilar - et han, so er han dømd, av di det ikkje er gjort av tru; alt som ikkje er av tru, det er synd.
