Psalms 77
1 For the excellent musician Ieduthun. A Psalme committed to Asaph. My voyce came to God, when I cryed: my voyce came to God, and he heard me.
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
2 In the day of my trouble I sought ye Lord: my sore ranne and ceased not in the night: my soule refused comfort.
På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
3 I did thinke vpon God, and was troubled: I praied, and my spirit was full of anguish. (Selah)
Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. (Sela)
4 Thou keepest mine eyes waking: I was astonied and could not speake.
Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
5 Then I considered the daies of olde, and the yeeres of ancient time.
Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
6 I called to remembrance my song in the night: I communed with mine owne heart, and my spirit searched diligently.
Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
7 Will the Lord absent him selfe for euer? and will he shewe no more fauour?
Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
8 Is his mercie cleane gone for euer? doeth his promise faile for euermore?
Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
9 Hath God forgotten to be mercifull? hath he shut vp his teder mercies in displeasure? (Selah)
Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? (Sela)
10 And I sayde, This is my death: yet I remembred the yeeres of the right hand of the most High.
Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 I remembred the workes of the Lord: certainely I remembred thy wonders of olde.
Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 I did also meditate all thy woorkes, and did deuise of thine actes, saying,
Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
13 Thy way, O God, is in the Sanctuarie: who is so great a God as our God!
Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
14 Thou art ye God that doest wonders: thou hast declared thy power among the people.
Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
15 Thou hast redeemed thy people with thine arme, euen the sonnes of Iaakob and Ioseph. (Selah)
Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. (Sela)
16 The waters sawe thee, O God: the waters sawe thee, and were afraide: yea, the depths trembled.
Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
17 The cloudes powred out water: the heauens gaue a sounde: yea, thine arrowes went abroade.
Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
18 The voyce of thy thunder was rounde about: the lightnings lightened the worlde: the earth trembled and shooke.
Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
19 Thy way is in the Sea, and thy paths in the great waters, and thy footesteps are not knowen.
Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
20 Thou diddest leade thy people like sheepe by the hand of Moses and Aaron.
Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.
