Psalms 2

1 Why doe the heathen rage, and the people murmure in vaine?

Kvi ståkar heidningarne, og kvi stilar folki på fåfengt verk?

2 The Kings of the earth band themselues, and the princes are assembled together against the Lord, and against his Christ.

Kongarne på jordi reiser seg, og herremennerne legg råd saman imot Herren og den han hev salva:

3 Let vs breake their bands, and cast their cordes from vs.

«Lat oss slita sund deira band og kasta deira tog av oss!»

4 But he that dwelleth in the heauen, shall laugh: the Lord shall haue them in derision.

Han som tronar i himmelen, lær: Herren spottar deim.

5 Then shall hee speake vnto them in his wrath, and vexe them in his sore displeasure, saying,

So talar han til deim i sin vreide, og i sin harm skræmer han deim:

6 Euen I haue set my King vpon Zion mine holy mountaine.

«Og eg hev då sett inn min konge på Sion, mitt heilage fjell.»

7 I will declare the decree: that is, the Lord hath said vnto me, Thou art my Sonne: this day haue I begotten thee.

Eg vil fortelja um ei rådgjerd: Herren sagde til meg: «Du er min son, eg hev født deg i dag.

8 Aske of me, and I shall giue thee the heathen for thine inheritance, and the endes of the earth for thy possession.

Krev av meg, so vil eg gjeva deg heidningarne til arv og endarne av jordi til eiga.

9 Thou shalt krush them with a scepter of yron, and breake them in pieces like a potters vessell.

Du skal knasa deim med jarnstav; som kruskjerald skal du smuldra deim.»

10 Be wise nowe therefore, ye Kings: be learned ye Iudges of the earth.

Og no, de kongar, far visleg fram! Lat dykk segja, de domarar på jordi!

11 Serue the Lord in feare, and reioyce in trembling.

Ten Herren med age, og fagna dykk med otte!

12 Kisse the sonne, least he be angry, and ye perish in the way, when his wrath shall suddenly burne. blessed are all that trust in him.

Kyss sonen, so han ikkje skal verta vreid, og de skal ganga til grunnar på vegen! For hans vreide kunde lett kveikjast. Sæle er alle dei som set si lit til honom!