Psalms 2

1 Why doe the heathen rage, and the people murmure in vaine?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2 The Kings of the earth band themselues, and the princes are assembled together against the Lord, and against his Christ.

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

3 Let vs breake their bands, and cast their cordes from vs.

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

4 But he that dwelleth in the heauen, shall laugh: the Lord shall haue them in derision.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

5 Then shall hee speake vnto them in his wrath, and vexe them in his sore displeasure, saying,

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

6 Euen I haue set my King vpon Zion mine holy mountaine.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

7 I will declare the decree: that is, the Lord hath said vnto me, Thou art my Sonne: this day haue I begotten thee.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

8 Aske of me, and I shall giue thee the heathen for thine inheritance, and the endes of the earth for thy possession.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

9 Thou shalt krush them with a scepter of yron, and breake them in pieces like a potters vessell.

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

10 Be wise nowe therefore, ye Kings: be learned ye Iudges of the earth.

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

11 Serue the Lord in feare, and reioyce in trembling.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

12 Kisse the sonne, least he be angry, and ye perish in the way, when his wrath shall suddenly burne. blessed are all that trust in him.

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.