< Psalms 147 >
1 Praise ye the Lord, for it is good to sing vnto our God: for it is a pleasant thing, and praise is comely.
Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 The Lord doth builde vp Ierusalem, and gather together the dispersed of Israel.
Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 He healeth those that are broken in heart, and bindeth vp their sores.
Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 He counteth the nomber of the starres, and calleth them all by their names.
Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Great is our Lord, and great is his power: his wisdome is infinite.
Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 The Lord relieueth the meeke, and abaseth the wicked to the ground.
Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Sing vnto the Lord with prayse: sing vpon the harpe vnto our God,
Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 Which couereth the heauen with cloudes, and prepareth raine for the earth, and maketh the grasse to growe vpon the mountaines:
ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Which giueth to beasts their foode, and to the yong rauens that crie.
Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 He hath not pleasure in the strength of an horse, neither delighteth he in the legs of man.
Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 But the Lord deliteth in them that feare him, and attende vpon his mercie.
Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Prayse the Lord, O Ierusalem: prayse thy God, O Zion.
Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 For he hath made the barres of thy gates strong, and hath blessed thy children within thee.
For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 He setteth peace in thy borders, and satisfieth thee with the floure of wheate.
Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 He sendeth foorth his commandement vpon earth, and his worde runneth very swiftly.
Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 He giueth snowe like wooll, and scattereth the hoare frost like ashes.
Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 He casteth foorth his yce like morsels: who can abide the colde thereof?
Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 He sendeth his worde and melteth them: he causeth his winde to blowe, and the waters flowe.
Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 He sheweth his word vnto Iaakob, his statutes and his iudgements vnto Israel.
Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 He hath not dealt so with euery nation, neither haue they knowen his iudgements. Prayse ye the Lord.
så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!