Psalms 132
1 A song of degrees. Lord, remember Dauid with all his affliction.
Ein song til høgtidsferderne. Herre, kom i hug for David all hans møda!
2 Who sware vnto the Lord, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
Han som svor for Herren, lova Jakobs velduge:
3 I will not enter into the tabernacle of mine house, nor come vpon my pallet or bed,
«Ikkje gjeng eg inn i mitt heimetjeld, ikkje stig eg upp på lega i mi seng,
4 Nor suffer mine eyes to sleepe, nor mine eye lids to slumber,
ikkje unner eg augo svevn, ikkje augneloki ein blund,
5 Vntill I finde out a place for the Lord, an habitation for the mightie God of Iaakob.
fyrr eg finn ein stad for Herren, ein bustad for Jakobs velduge.»
6 Lo, we heard of it in Ephrathah, and found it in the fieldes of the forest.
Sjå, me høyrde um henne i Efrata, so fann me henne i skogbygdi.
7 We will enter into his Tabernacles, and worship before his footestoole.
Lat oss ganga til hans bustad, lat oss tilbeda for hans fotskammel!
8 Arise, O Lord, to come into thy rest, thou, and the Arke of thy strength.
Statt upp, Herre, og kom til din kvilestad, du og ditt veldes kista!
9 Let thy Priests be clothed with righteousnesse, and let thy Saints reioyce.
Prestarne dine klæde seg i rettferd, og dine trugne ropa med fagnad!
10 For thy seruant Dauids sake refuse not the face of thine Anointed.
For David, din tenars skuld vis ikkje frå deg åsyni åt den du hev salva!
11 The Lord hath sworne in trueth vnto Dauid, and he wil not shrinke from it, saying, Of the fruite of thy body will I set vpon thy throne.
Herren hev svore David ein sann eid, den gjeng han ikkje ifrå: «Av di livsfrukt vil eg setja kongar på din stol.
12 If thy sonnes keepe my couenant, and my testimonies, that I shall teach them, their sonnes also shall sit vpon thy throne for euer.
Dersom dine søner held mi pakt og mine vitnemål som eg skal læra deim, so skal og deira søner æveleg og alltid sitja på din kongsstol.»
13 For the Lord hath chosen Zion, and loued to dwell in it, saying,
For Herren hev valt seg Sion, han ynskte det til sin bustad:
14 This is my rest for euer: here will I dwell, for I haue a delite therein.
«Dette er min kvilestad for all tid, her vil eg bu, for det hev eg ynskt.
15 I will surely blesse her vitailes, and will satisfie her poore with bread,
Maten her vil eg rikleg signa, dei fatige vil eg metta med brød,
16 And will clothe her Priests with saluation, and her Saints shall shoute for ioye.
og prestarne vil eg klæda med frelsa, og dei gudlege skal ropa høgt av fagnad.
17 There will I make the horne of Dauid to bud: for I haue ordeined a light for mine Anoynted.
Der vil eg lata veksa upp eit horn for David, der hev eg stelt til ei lampa for den eg hev salva.
18 His enemies will I clothe with shame, but on him his crowne shall florish.
Hans fiendar vil eg klæda med skam, men yver honom skal hans kruna stråla.»
