Psalms 102
1 A prayer of the afflicted, when he shall be in distresse, and pour forth his meditation before the Lord. O Lord, heare my prayer, and let my crye come vnto thee.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Hide not thy face from me in the time of my trouble: incline thine eares vnto me: when I call, make haste to heare me.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my dayes are consumed like smoke, and my bones are burnt like an herthe.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Mine heart is smitten and withereth like grasse, because I forgate to eate my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 For the voyce of my groning my bones doe cleaue to my skinne.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I am like a pelicane of the wildernesse: I am like an owle of the deserts.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I watch and am as a sparrowe alone vpon the house top.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Mine enemies reuile me dayly, and they that rage against me, haue sworne against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Surely I haue eaten asshes as bread, and mingled my drinke with weeping,
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Because of thine indignation and thy wrath: for thou hast heaued me vp, and cast me downe.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My dayes are like a shadowe that fadeth, and I am withered like grasse.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But thou, O Lord, doest remaine for euer, and thy remembrance from generation to generation.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Thou wilt arise and haue mercy vpon Zion: for the time to haue mercie thereon, for the appointed time is come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For thy seruants delite in the stones thereof, and haue pitie on the dust thereof.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Then the heathen shall feare the Name of the Lord, and all the Kings of the earth thy glory,
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 When the Lord shall build vp Zion, and shall appeare in his glory,
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 And shall turne vnto the prayer of the desolate, and not despise their prayer.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 This shall be written for the generation to come: and the people, which shalbe created, shall prayse the Lord.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For he hath looked downe from the height of his Sanctuarie: out of the heauen did the Lord beholde the earth,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 That he might heare the mourning of the prisoner, and deliuer the children of death:
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 That they may declare the Name of the Lord in Zion, and his prayse in Ierusalem,
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 When the people shalbe gathered together, and the kingdomes to serue the Lord.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He abated my strength in the way, and shortened my dayes.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 And I sayd, O my God, take me not away in the middes of my dayes: thy yeeres endure from generation to generation.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Thou hast aforetime layde the foundation of the earth, and the heauens are the worke of thine hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They shall perish, but thou shalt endure: euen they all shall waxe olde as doeth a garment: as a vesture shalt thou change them, and they shall be changed.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 But thou art the same, and thy yeeres shall not fayle.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The children of thy seruants shall continue, and their seede shall stand fast in thy sight.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
