Proverbs 30
1 THE WORDS OF AGUR THE SONNE OF JAKEH. The prophecie which ye man spake vnto Ithiel, euen to Ithiel, and Vcal.
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 Surely I am more foolish then any man, and haue not the vnderstanding of a man in me.
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 For I haue not learned wisedome, nor atteined to the knowledge of holy things.
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 Who hath ascended vp to heauen, and descended? Who hath gathered the winde in his fist? Who hath bound the waters in a garment? Who hath established all the endes of the world? What is his name, and what is his sonnes name, if thou canst tell?
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 Euery worde of God is pure: he is a shield to those, that trust in him.
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 Put nothing vnto his wordes, least he reproue thee, and thou be found a lyar.
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 Two things haue I required of thee: denie me them not before I die.
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 Remooue farre from me vanitie and lyes: giue me not pouertie, nor riches: feede me with foode conuenient for me,
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 Least I be full, and denie thee, and say, Who is the Lord? or least I be poore and steale, and take the Name of my God in vaine.
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 Accuse not a seruant vnto his master, lest he curse thee, when thou hast offended.
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 There is a generation that curseth their father, and doeth not blesse their mother.
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 There is a generation that are pure in their owne conceite, and yet are not washed from their filthinesse.
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 There is a generation, whose eies are hautie, and their eye liddes are lifted vp.
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 There is a generation, whose teeth are as swordes, and their chawes as kniues to eate vp the afflicted out of the earth, and the poore from among men.
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 The horse leache hath two daughters which crye, Giue, giue. There be three things that will not be satisfied: yea, foure that say not, It is ynough.
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 The graue, and the barren wombe, the earth that cannot be satisfied with water, and the fire that sayeth not, It is ynough. (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 The eye that mocketh his father and despiseth the instruction of his mother, let ye rauens of the valley picke it out, and the yong eagles eate it.
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 There be three thinges hid from me: yea, foure that I knowe not,
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 The way of an eagle in the aire, the way of a serpent vpon a stone, ye way of a ship in ye middes of the sea, and the way of a man with a maide.
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 Such is ye way also of an adulterous woman: she eateth and wipeth her mouth, and sayth, I haue not committed iniquitie.
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 For three things the earth is moued: yea, for foure it cannot susteine it selfe:
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 For a seruant when he reigneth, and a foole when he is filled with meate,
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 For the hatefull woman, when she is married, and for a handmaid that is heire to her mistres.
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 These be foure small things in the earth, yet they are wise and full of wisedome:
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 The pismires a people not strong, yet prepare they their meate in sommer:
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 The conies a people not mightie, yet make their houses in the rocke:
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 The grashopper hath no King, yet goe they forth all by bandes:
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 The spider taketh holde with her handes, and is in Kings palaces.
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 There be three thinges that order well their going: yea, foure are comely in going,
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 A lyon which is strong among beastes, and turneth not at the sight of any:
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 A lusty grayhound, and a goate, and a King against whom there is no rising vp.
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 If thou hast bene foolish in lifting thy selfe vp, and if thou hast thought wickedly, lay thine hand vpon thy mouth.
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 When one churneth milke, he bringeth foorth butter: and he that wringeth his nose, causeth blood to come out: so he that forceth wrath, bringeth foorth strife.
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
