Luke 9
1 Then called hee his twelue disciples together, and gaue them power and authoritie ouer all deuils, and to heale diseases.
Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
2 And hee sent them foorth to preach the kingdome of God, and to cure the sicke.
So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
3 And he sayd to them, Take nothing to your iourney, neither staues, nor scrip, neither bread, nor siluer, neither haue two coates apiece.
og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
4 And whatsoeuer house ye enter into, there abide, and thence depart.
Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
5 And howe many so euer will not receiue you, when ye goe out of that citie, shake off the very dust from your feete for a testimonie against them.
Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
6 And they went out, and went through euery towne preaching the Gospel, and healing euery where.
So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
7 Nowe Herod the Tetrarch heard of all that was done by him: and he douted, because that it was sayd of some, that Iohn was risen againe from the dead:
Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
8 And of some, that Elias had appeared: and of some, that one of the olde Prophets was risen againe.
sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
9 Then Herod sayd, Iohn haue I beheaded: who then is this of whome I heare such things? and he desired to see him.
«Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
10 And when the Apostles returned, they tolde him what great things they had done. Then he tooke them to him, and went aside into a solitarie place, neere to the citie called Bethsaida.
Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
11 But when the people knewe it, they followed him: and he receiued them, and spake vnto them of the kingdome of God, and healed them that had neede to be healed.
Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
12 And when the day began to weare away, the twelue came, and sayd vnto him, Sende the people away, that they may goe into the townes and villages round about, and lodge, and get meate: for we are here in a desart place.
Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
13 But he sayd vnto them, Giue ye them to eate. And they sayd, We haue no more but fiue loaues and two fishes, except we should go and buy meate for all this people.
«Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
14 For they were about fiue thousand men. Then he sayde to his disciples, Cause them to sit downe by fifties in a company.
- det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
15 And they did so, and caused all to sit downe.
Dei so gjorde, og let alle setja seg.
16 Then he tooke the fiue loaues, and the two fishes, and looked vp to heauen, and blessed them, and brake, and gaue to the disciples, to set before the people.
So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
17 So they did all eate, and were satisfied: and there was taken vp of that remained to them, twelue baskets full of broken meate.
So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
18 And it came to passe, as hee was alone praying, his disciples were with him: and he asked them, saying, Whom say the people that I am?
Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
19 They answered, and sayd, Iohn Baptist: and others say, Elias: and some say, that one of the olde Prophets is risen againe.
«Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
20 And he sayd vnto them, But whom say ye that I am? Peter answered, and sayd, That Christ of God.
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
21 And he warned and commanded them, that they should tell that to no man,
Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
22 Saying, The Sonne of man must suffer many things and be reproued of the Elders, and of the hie Priests and Scribes, and be slaine, and the third day rise againe.
Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
23 And he sayd to them all, If any man will come after me, let him denie himselfe, and take vp his crosse dayly, and follow me.
So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
24 For whosoeuer will saue his life, shall lose it: and whosoeuer shall lose his life for my sake, the same shall saue it.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
25 For what auantageth it a man, if he win the whole worlde, and destroy himselfe, or lose himselfe?
Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
26 For whosoeuer shall be ashamed of me, and of my wordes, of him shall the Sonne of man be ashamed, when hee shall come in his glorie, and in the glorie of the Father, and of the holy Angels.
«For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
27 And I tell you of a suretie, there be some standing here, which shall not taste of death, till they haue seene the kingdome of God.
Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
28 And it came to passe about an eyght dayes after those wordes, that he tooke Peter and Iohn, and Iames, and went vp into a mountaine to pray.
Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
29 And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
30 And beholde, two men talked with him, which were Moses and Elias:
Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
31 Which appeared in glory, and tolde of his departing, which he shoulde accomplish at Hierusalem.
dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
32 But Peter and they that were with him, were heauie with sleepe, and when they awoke, they saw his glorie, and the two men standing with him.
Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
33 And it came to passe, as they departed from him, Peter said vnto Iesus, Master, it is good for vs to be here: let vs therefore make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elias, and wist not what he said.
Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
34 Whiles he thus spake, there came a cloude and ouershadowed them, and they feared when they were entring into the cloude.
Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
35 And there came a voyce out of the cloud, saying, This is that my beloued Sonne, heare him.
Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
36 And when the voyce was past, Iesus was found alone: and they kept it close, and tolde no man in those dayes any of those things which they had seene.
Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
37 And it came to passe on the next day, as they came downe from the mountaine, much people met him.
Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
38 And beholde, a man of the companie cried out, saying, Master, I beseech thee, beholde my sonne: for he is all that I haue.
Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
39 And loe, a spirit taketh him, and suddenly he crieth, and he teareth him, that he fometh, and hardly departeth from him, when he hath bruised him.
Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
40 Nowe I haue besought thy disciples to cast him out, but they could not.
eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
41 Then Iesus answered, and said, O generation faithlesse, and crooked, howe long now shall I be with you, and suffer you? bring thy sonne hither.
Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
42 And whiles he was yet comming, the deuill rent him, and tare him: and Iesus rebuked the vncleane spirite, and healed the childe, and deliuered him to his father.
Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
43 And they were all amased at the mightie power of God: and while they all wondered at al things, which Iesus did, he said vnto his disciples,
Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
44 Marke these wordes diligently: for it shall come to passe, that the Sonne of man shalbe deliuered into the handes of men.
Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
45 But they vnderstood not that word: for it was hid from them, so that they could not perceiue it: and they feared to aske him of that worde.
Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
46 Then there arose a disputation among them, which of them should be the greatest.
Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
47 When Iesus sawe the thoughtes of their heartes, he tooke a litle childe, and set him by him,
Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
48 And said vnto them, Whosoeuer receiueth this litle childe in my Name, receiueth me: and whosoeuer shall receiue me, receiueth him that sent me: for he that is least among you all, he shall be great.
og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
49 And Iohn answered and saide, Master, we sawe one casting out deuils in thy Name, and we forbad him, because he followeth thee not with vs.
Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
50 Then Iesus saide vnto him, Forbid ye him not: for he that is not against vs, is with vs.
«De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
51 And it came to passe, when the dayes were accomplished, that he should be receiued vp, he setled himselfe fully to goe to Hierusalem,
Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
52 And sent messengers before him: and they went and entred into a towne of the Samaritans, to prepare him lodging.
Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
53 But they woulde not receiue him, because his behauiour was, as though he would go to Hierusalem.
vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
54 And when his disciples, Iames and Iohn sawe it, they saide, Lord, wilt thou that we commaund, that fire come downe from heauen, and consume them, euen as Elias did?
Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
55 But Iesus turned about, and rebuked them, and said, Ye knowe not of what spirit ye are.
Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
56 For the Sonne of man is not come to destroy mens liues, but to saue them. Then they went to another towne.
Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
57 And it came to passe that as they went in the way, a certaine man said vnto him, I will follow thee, Lord, whithersoeuer thou goest.
Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
58 And Iesus saide vnto him, The foxes haue holes, and the birdes of the heauen nestes, but the Sonne of man hath not whereon to lay his head.
Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
59 But he said vnto another, Followe me. And the same said, Lord, suffer me first to goe and burie my father.
Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
60 And Iesus said vnto him, Let the dead burie their dead: but go thou, and preache the kingdome of God.
«Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
61 Then another saide, I will follow thee, Lord: but let me first go bid them farewell, which are at mine house.
Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
62 And Iesus saide vnto him, No man that putteth his hand to the plough, and looketh backe, is apt to the kingdome of God.
Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
