< John 6 >
1 After these thinges, Iesus went his way ouer the sea of Galile, which is Tiberias.
Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen.
2 And a great multitude followed him, because they sawe his miracles, which hee did on them that were diseased.
En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke.
3 Then Iesus went vp into a mountaine, and there he sate with his disciples.
Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene.
4 Now the Passeouer, a feast of the Iewes, was neere.
Det var dagene før påske, som er jødene sin store høytid.
5 Then Iesus lift vp his eyes, and seeing that a great multitude came vnto him, hee sayde vnto Philippe, Whence shall we buy breade, that these might eate?
Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa:”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?”
6 (And this he sayde to prooue him: for hee himselfe knewe what he would doe.)
Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.
7 Philippe answered him, Two hundreth penie worth of bread is not sufficient for them, that euery one of them may take a litle.
Filip svarte:”Det ville koste en formue og likevel vil ikke alle bli mette.”
8 Then saide vnto him one of his disciples, Andrew, Simon Peters brother,
En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa:
9 There is a little boy heere, which hath fiue barlie loaues, and two fishes: but what are they among so many?
”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”
10 And Iesus saide, Make ye people sit downe. (Nowe there was much grasse in that place.) Then the men sate downe in nomber, about fiue thousande.
Da sa Jesus:”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn.
11 And Iesus tooke the bread, and gaue thanks, and gaue to the disciples, and the disciples, to them that were set downe: and likewise of the fishes as much as they would.
Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.
12 And when they were satisfied, he said vnto his disciples, Gather vp the broken meat which remaineth, that nothing be lost.
Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene:”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.”
13 Then they gathered it together, and filled twelue baskets with the broken meat of the fiue barly loaues, which remained vnto them that had eaten.
I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!
14 Then the men, when they had seene the miracle that Iesus did, saide, This is of a trueth that Prophet that should come into the world.
Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de:”Han må være profeten som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!”
15 When Iesus therfore perceiued that they would come, and take him to make him a King, hee departed againe into a mountaine himselfe alone.
Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.
16 When euen was nowe come, his disciples went downe vnto the sea,
Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham.
17 And entred into a shippe, and went ouer the sea, towardes Capernaum: and nowe it was darke, and Iesus was not come to them.
Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen.
18 And the Sea arose with a great winde that blewe.
Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere.
19 And when they had rowed about fiue and twentie, or thirtie furlongs, they sawe Iesus walking on the sea, and drawing neere vnto the ship: so they were afraide.
Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde.
20 But he said vnto them, It is I: be not afraid.
Jesus ropte til dem og sa:”Det er meg, vær ikke redde.”
21 Then willingly they receiued him into the ship, and the ship was by and by at the lande, whither they went.
Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.
22 The day following, the people which stoode on the other side of the sea, saw that there was none other ship there, saue that one, whereinto his disciples were entred, and that Iesus went not with his disciples in the ship, but that his disciples were gone alone,
Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet.
23 And that there came other ships from Tiberias neere vnto the place where they ate the bread, after the Lord had giuen thankes.
Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette.
24 Nowe when the people sawe that Iesus was not there, neither his disciples, they also tooke shipping, and came to Capernaum, seeking for Iesus.
Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.
25 And when they had founde him on the other side of the sea, they sayde vnto him, Rabbi, when camest thou hither?
Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de:”Mester, når kom du hit?”
26 Iesus answered them; and sayde, Verely, verely I say vnto you, ye seeke me not because ye sawe the miracles, but because yee ate of ye loaues, and were filled.
Jesus svarte:”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette.
27 Labour not for ye meate which perisheth, but for the meate that endureth vnto euerlasting life, which the Sonne of man shall giue vnto you: for him hath God the Father sealed. (aiōnios )
Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen, kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.” (aiōnios )
28 Then sayde they vnto him, What shall we doe, that we might worke the workes of God?
Da spurte de:”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”
29 Iesus answered, and sayde vnto them, This is the woorke of God, that yee beleeue in him, whome he hath sent.
Jesus svarte dem:”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”
30 They sayde therefore vnto him, What signe shewest thou then, that we may see it, and beleeue thee? what doest thou woorke?
De svarte:”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn?
31 Our fathers did eate Manna in the desart, as it is written, Hee gaue them bread from heauen to eate.
Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften:’Han ga dem brød fra himmelen.’”
32 Then Iesus said vnto them, Verely, verely I say vnto you, Moses gaue you not that bread from heauen, but my Father giueth you that true bread from heauen.
Men Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere.
33 For the breade of God is hee which commeth downe from heauen, and giueth life vnto the world.
Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”
34 Then they said vnto him, Lord, euermore giue vs this bread.
”Herre”, sa de,”gi oss det brødet hver dag!”
35 And Iesus saide vnto them, I am that bread of life: he that commeth to me, shall not hunger, and he that beleeueth in me, shall neuer thirst.
Da svarte Jesus:”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst.
36 But I said vnto you, that ye also haue seene me, and beleeue not.
Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg.
37 All that the Father giueth me, shall come to mee: and him that commeth to me, I cast not away.
Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort.
38 For I came downe from heauen, not to do mine owne wil, but his wil which hath sent me.
Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg.
39 And this is the Fathers will which hath sent mee, that of all which hee hath giuen mee, I should lose nothing, but shoulde raise it vp againe at the last day.
Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
40 And this is the will of him that sent mee, that euery man which seeth the Sonne, and beleeueth in him, should haue euerlasting life: and I will raise him vp at the last day. (aiōnios )
Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.” (aiōnios )
41 The Iewes then murmured at him because hee sayde, I am that bread, which is come downe from heauen.
Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt:”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.”
42 And they said, Is not this Iesus that sonne of Ioseph, whose father and mother wee knowe? howe then sayth he, I came downe from heauen?
De sa:”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?”
43 Iesus then answered, and saide vnto them, Murmure not among your selues.
Men Jesus svarte:”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette.
44 No man can come to mee, except the Father, which hath sent mee, drawe him: and I will raise him vp at the last day.
Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker.
45 It is written in the Prophetes, And they shalbe al taught of God. Euery man therefore that hath heard, and hath learned of the Father, commeth vnto me:
Gud lot profeten Jesaja skrive:’De skal alle bli underviste av Gud.’ Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg.
46 Not that any man hath seene the Father, saue hee which is of God, hee hath seene the Father.
Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.
47 Verely, verely I say vnto you, hee that beleeueth in me, hath euerlasting life. (aiōnios )
Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! (aiōnios )
48 I am that bread of life.
Jeg er det brød som gir liv.
49 Your fathers did eate Manna in the wildernesse, and are dead.
Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre.
50 This is that breade, which commeth downe from heauen, that hee which eateth of it, shoulde not die.
Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 I am that liuing breade, which came downe from heauen: if any man eate of this breade, hee shall liue for euer: and the bread that I will giue, is my flesh, which I will giue for the life of the world. (aiōn )
Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.” (aiōn )
52 Then the Iewes stroue among themselues, saying, Howe can this man giue vs his flesh to eate?
Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa:”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”
53 Then Iesus saide vnto them, Verely, verely I say vnto you, Except yee eate the flesh of the Sonne of man, and drinke his blood, yee haue no life in you.
Jesus sa på nytt:”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin, kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv.
54 Whosoeuer eateth my flesh, and drinketh my blood, hath eternall life, and I will raise him vp at the last day. (aiōnios )
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. (aiōnios )
55 For my flesh is meat in deede, and my blood is drinke in deede.
For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke.
56 Hee that eateth my flesh, and drinketh my blood, dwelleth in me, and I in him.
Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham.
57 As that liuing Father hath sent me, so liue I by the Father, and he that eateth me, euen he shall liue by me.
Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft.
58 This is that bread which came downe from heauen: not as your fathers haue eaten Manna, and are deade. Hee that eateth of this bread, shall liue for euer. (aiōn )
Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” (aiōn )
59 These things spake he in the Synagogue, as he taught in Capernaum.
Dette sa Jesus da han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Many therefore of his disciples (when they heard this) sayde, This is an hard saying: who can heare it?
Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa:”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”
61 But Iesus knowing in himselfe, that his disciples murmured at this, saide vnto them, Doeth this offend you?
Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han:”Får dette dere til å miste troen på meg?
62 What then if yee should see that Sonne of man ascend vp where he was before?
Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen, vende tilbake til himmelen?
63 It is the spirite that quickeneth: the flesh profiteth nothing: the woordes that I speake vnto you, are spirite and life.
Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv.
64 But there are some of you that beleeue not: for Iesus knewe from the beginning, which they were that beleeued not, and who shoulde betray him.
Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.
65 And hee saide, Therefore saide I vnto you, that no man can come vnto mee, except it be giuen vnto him of my Father.
Han fortsatte:”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”
66 From that time, many of his disciples went backe, and walked no more with him.
Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.
67 Then sayde Iesus to the twelue, Will yee also goe away?
Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte:”Vil også dere forlate meg?”
68 Then Simon Peter answered him, Master, to whome shall we goe? thou hast the wordes of eternall life: (aiōnios )
Simon Peter svarte:”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, (aiōnios )
69 And we beleeue and knowe that thou art that Christ that Sonne of the liuing God.
og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”
70 Iesus answered them, Haue not I chosen you twelue, and one of you is a deuill?
Da sa Jesus:”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.”
71 Now he spake it of Iudas Iscariot the sonne of Simon: for hee it was that shoulde betraie him, though he was one of the twelue.
Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.