John 13
1 Nowe before the feast of the Passeouer, when Iesus knewe that his houre was come, that he should depart out of this world vnto the Father, forasmuch as he loued his owne which were in the world, vnto the end he loued them.
Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
2 And when supper was done (and that the deuill had now put in the heart of Iudas Iscariot, Simons sonne, to betray him)
Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
3 Iesus knowing that the Father had giuen all things into his hands, and that he was come forth from God, and went to God,
og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
4 He riseth from supper, and layeth aside his vpper garments, and tooke a towel, and girded himselfe.
so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
5 After that, hee powred water into a basen, and began to wash the disciples feete, and to wipe them with the towell, wherewith he was girded.
so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
6 Then came he to Simon Peter, who sayd to him, Lord, doest thou wash my feete?
Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
7 Iesus answered and sayd vnto him, What I doe, thou knowest not nowe: but thou shalt knowe it hereafter.
Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
8 Peter said vnto him, Thou shalt neuer wash my feete. Iesus answered him, If I wash thee not, thou shalt haue no part with me. (aiōn g165)
«Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn g165)
9 Simon Peter sayd vnto him, Lord, not my feete onely, but also the hands and the head.
Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
10 Iesus sayd to him, He that is washed, needeth not, saue to wash his feete, but is cleane euery whit: and ye are cleane, but not all.
«Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
11 For hee knewe who should betray him: therefore sayd he, Ye are not all cleane.
Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
12 So after he had washed their feete, and had taken his garments, and was set downe againe, he sayd vnto them, Knowe ye what I haue done to you?
Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
13 Ye call me Master, and Lord, and ye say well: for so am I.
De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
14 If I then your Lord, and Master, haue washed your feete, ye also ought to wash one an others feete.
Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
15 For I haue giuen you an example, that ye should doe, euen as I haue done to you.
Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
16 Verely, verely I say vnto you, The seruant is not greater then his master, neither the ambassadour greater then he that sent him.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
17 If ye know these things, blessed are ye, if ye doe them.
Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
18 I speake not of you all: I know whom I haue chosen: but it is that the Scripture might be fulfilled, He that eateth bread with me, hath lift vp his heele against me.
Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
19 From henceforth tell I you before it come, that when it is come to passe, ye might beleeue that I am he.
Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
20 Verely, verely I say vnto you, If I send any, he that receiueth him, receiueth me, and hee that receiueth me, receiueth him that sent me.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
21 When Iesus had sayd these things, he was troubled in the Spirit, and testified, and said, Verely, verely I say vnto you, that one of you shall betray me.
Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
22 Then the disciples looked one on another, doubting of whom he spake.
Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
23 Nowe there was one of his disciples, which leaned on Iesus bosome, whom Iesus loued.
Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
24 To him beckened therefore Simon Peter, that he should aske who it was of whom he spake.
Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
25 He then, as he leaned on Iesus breast, saide vnto him, Lord, who is it?
Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
26 Iesus answered, He it is, to whome I shall giue a soppe, when I haue dipt it: and hee wet a soppe, and gaue it to Iudas Iscariot, Simons sonne.
«Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
27 And after the soppe, Satan entred into him. Then sayd Iesus vnto him, That thou doest, doe quickly.
Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
28 But none of them that were at table, knew, for what cause he spake it vnto him.
Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
29 For some of them thought because Iudas had the bag, that Iesus had sayd vnto him, Buy those things that we haue neede of against ye feast: or that he should giue some thing to the poore.
Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
30 Assoone then as he had receiued the soppe, he went immediately out, and it was night.
Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
31 When hee was gone out, Iesus sayd, Nowe is the Sonne of man glorified, and God is glorified in him.
Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
32 If God be glorified in him, God shall also glorifie him in himselfe, and shall straightway glorifie him.
Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
33 Litle children, yet a litle while am I with you: ye shall seeke me, but as I sayde vnto the Iewes, Whither I goe, can ye not come: also to you say I nowe,
Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
34 A newe commandement giue I vnto you, that ye loue one another: as I haue loued you, that ye also loue one another.
Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
35 By this shall all men knowe that ye are my disciples, if ye haue loue one to another.
På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
36 Simon Peter said vnto him, Lord, whither goest thou? Iesus answered him, Whither I goe, thou canst not follow me nowe: but thou shalt follow me afterward.
Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
37 Peter sayd vnto him, Lord, why can I not follow thee now? I will lay downe my life for thy sake.
«Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
38 Iesus answered him, Wilt thou lay downe thy life for my sake? Verely, verely I say vnto thee, The cocke shall not crowe, till thou haue denied me thrise.
«Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»
