Job 20
1 Then answered Zophar the Naamathite and saide,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Doubtlesse my thoughts cause me to answere, and therefore I make haste.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 I haue heard the correction of my reproch: therefore the spirite of mine vnderstanding causeth me to answere.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Knowest thou not this of olde? and since God placed man vpon the earth,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 That the reioycing of the wicked is short, and that the ioy of hypocrites is but a moment?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Though his excellencie mount vp to the heauen, and his head reache vnto the cloudes,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Yet shall hee perish for euer, like his dung, and they which haue seene him, shall say, Where is hee?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 He shall flee away as a dreame, and they shall not finde him, and shall passe away as a vision of the night,
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 So that the eye which had seene him, shall do so no more, and his place shall see him no more.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 His children shall flatter the poore, and his hands shall restore his substance.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 His bones are full of the sinne of his youth, and it shall lie downe with him in the dust.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 When wickednesse was sweete in his mouth, and he hid it vnder his tongue,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 And fauoured it, and would not forsake it, but kept it close in his mouth,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Then his meat in his bowels was turned: the gall of Aspes was in the middes of him.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 He hath deuoured substance, and hee shall vomit it: for God shall drawe it out of his bellie.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 He shall sucke the gall of Aspes, and the vipers tongue shall slay him.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 He shall not see the riuers, nor the floods and streames of honie and butter.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 He shall restore the labour, and shall deuoure no more: euen according to the substance shalbe his exchange, and he shall enioy it no more.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 For he hath vndone many: he hath forsaken the poore, and hath spoyled houses which he builded not.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Surely he shall feele no quietnes in his bodie, neither shall he reserue of that which he desired.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 There shall none of his meate bee left: therefore none shall hope for his goods.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 When he shalbe filled with his abundance, he shalbe in paine, and the hand of all the wicked shall assaile him.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 He shall be about to fill his belly, but God shall sende vpon him his fierce wrath, and shall cause to rayne vpon him, euen vpon his meate.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 He shall flee from the yron weapons, and the bow of steele shall strike him through.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 The arrowe is drawen out, and commeth forth of the body, and shineth of his gall, so feare commeth vpon him.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 All darkenes shalbe hid in his secret places: the fire that is not blowen, shall deuoure him, and that which remaineth in his tabernacle, shalbe destroyed.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 The heauen shall declare his wickednes, and the earth shall rise vp against him.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 The increase of his house shall go away: it shall flow away in the day of his wrath.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 This is the portion of the wicked man from God, and the heritage that he shall haue of God for his wordes.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
