Jeremiah 31

1 At the same time, saith the Lord, will I be the God of all the families of Israel, and they shall be my people.

I den tidi, segjer Herren, skal eg vera Gud for alle ættgreinerne i Israel, og dei skal vera mitt folk.

2 Thus saith the Lord, The people which escaped the sworde, founde grace in the wildernes: he walked before Israel to cause him to rest.

So segjer Herren: Det folket som slapp undan sverdet, hev funne nåde i øydemarki; eg vil av og få honom, Israel, til å roa seg.

3 The Lord hath appeared vnto me of old, say they: Yea, I haue loued thee with an euerlasting loue, therefore with mercie I haue drawen thee.

Langt burtanfrå hev Herren openberra seg for meg: Ja, med æveleg kjærleik hev eg elska deg, difor hev eg late mi miskunn mot deg halda ved.

4 Againe I will builde thee, and thou shalt be builded, O virgine Israel: thou shalt stil be adorned with thy timbrels, and shalt goe foorth in the dance of them that be ioyfull.

Enn skal eg byggja deg, so du vert uppatt-bygd, du møy Israel; enn skal du pryda deg med handtrummorne og ganga ut i dansen med dei leikande.

5 Thou shalt yet plant vines vpon the mountaines of Samaria, and the planters that plant them, shall make them common.

Enn skal du planta vinhagar på Samaria-heidarne; dei som plantar, skal hausta og.

6 For the dayes shall come that the watchmen vpon the mount of Ephraim shall cry, Arise, and let vs go vp vnto Zion to the Lord our God.

For det kjem ein dag då vaktmenner skal ropa på Efraimsfjellet: «Statt upp, og lat oss draga upp til Sion, til Herren, vår Gud.»

7 For thus saith the Lord, Reioyce with gladnesse for Iaakob, and shoute for ioye among the chiefe of the Gentiles: publish praise, and say, O Lord, saue thy people, the remnant of Israel.

For so segjer Herren: Fagna dykk yver Jakob med gleda og set i med fagnadrop yver den fremste av folki! Gjer kunnigt, prisa og seg: «Herre, frels ditt folk, leivningen av Israel!»

8 Beholde, I will bring them from the North countrey, and gather them from the coastes of the world, with the blinde and the lame among them, with the woman with childe, and her that is deliuered also: a great companie shall returne hither.

Sjå, eg let deim koma frå Norderlandet og samlar deim frå utkantarne av jordi. Ibland deim er blinde og halte, fremmelege kvende og fødande i lag; i ein stor flokk skal dei koma hit tilbake.

9 They shall come weeping, and with mercie will I bring them againe: I will lead them by the riuers of water in a straight way, wherein they shall not stumble: for I am a father to Israel, and Ephraim is my first borne.

Gråtande skal dei koma og audmjukleg bedande; eg vil fylgja dei; eg vil leida deim til vatsbekkjer på ein jamn veg, der dei ikkje skal snåva. For eg er vorten far åt Israel, og Efraim er min fyrstefødde son.

10 Heare the worde of the Lord, O ye Gentiles, and declare in the yles afarre off, and say, Hee that scattered Israel, wil gather him and wil keepe him, as a shepheard doeth his flocke.

Høyr Herrens ord, de folk, gjer det kunnigt på øyarne langt burte og seg: Han som spreidde Israel, vil samla det og gjæta det likeins som ein hyrding hjordi si.

11 For the Lord hath redeemed Iaakob, and ransomed him from the hande of him, that was stronger then he.

For Herren hev fria Jakob ut og løyst honom ut or henderne på den som var sterkare enn han.

12 Therefore they shall come, and reioyce in the height of Zion, and shall runne to the bountifulnes of the Lord, euen for the wheat and for the wine, and for the oyle, and for the increase of sheepe, and bullocks: and their soule shalbe as a watered garden, and they shall haue no more sorow.

Og dei skal koma og fagna seg på Sionshøgdi, og dei skal strøyma til dei gode ting frå Herren, til korn og til druvesaft og til olje, til unge sauer og naut. Og sjæli deira skal vera lik ein vatsrik hage, og dei skal ikkje ormegtast lenger.

13 Then shall ye virgine reioyce in the dance, and the yong men and the old men together: for I wil turne their mourning into ioy, and wil comfort them, and giue them ioy for their sorowes.

Då skal møyar fegnast i dans, og gutar og gamlingar saman. Og eg skal venda sorgi deira til gleda og hugga deim og gleda deim etter deira sut.

14 And I wil replenish the soule of the Priests with fatnesse, and my people shalbe satisfied with my goodnesse, saith the Lord.

Og eg skal kvika prestarne med feite retter, og lyden min skal mettast med mine gode ting, segjer Herren.

15 Thus saith the Lord, A voyce was heard on hie, a mourning and bitter weeping. Rahel weeping for her children, refused to be comforted for her children, because they were not.

So segjer Herren: Ei røyst er høyrd i Rama, ynk, sår gråt; Rakel græt for borni sine. Ho vil ikkje lata seg trøysta for borni sine, for dei er ikkje lenger til.

16 Thus saith the Lord, Refraine thy voyce from weeping, and thine eyes from teares: for thy worke shalbe rewarded, saith the Lord, and they shall come againe from the land of the enemie:

So segjer Herren: Haldt røysti di frå gråt og augo dine frå tåror! For verket ditt skal få si løn, segjer Herren, og dei skal snu heim att frå fiendeland.

17 And there is hope in thine ende, saith the Lord, that thy children shall come againe to their owne borders.

Ja, det er von um di framtid, segjer Herren, og borni skal snu heim att innum sine landskil.

18 I haue heard Ephraim lamenting thus, Thou hast corrected me, and I was chastised as an vntamed calfe: conuert thou me, and I shalbe conuerted: for thou art the Lord my God.

Eg hev greinleg høyrt kor Efraim barmar seg: «Du hev aga meg, ja, eg er aga som ein utamd kalv. Vend du meg um, so vil eg venda um, for du er Herren, min Gud.

19 Surely after that I conuerted, I repented: and after that I was instructed, I smote vpon my thigh: I was ashamed, yea, euen confounded, because I did beare the reproch of my youth.

For sidan eg vende meg burt, angrar eg, og sidan eg vitrast, slær eg meg på lendi. Eg blygjest, ja, eg skjemmest, for eg lyt bera skammi frå ungdomstidi mi.»

20 Is Ephraim my deare sonne or pleasant childe? yet since I spake vnto him, I still remembred him: therefore my bowels are troubled for him: I wil surely haue compassion vpon him, saith the Lord.

Er då Efraim meg so kjær ein son eller slikt eit eigna-barn, sidan eg stødt må minnast honom, endå eg ofte hev truga honom? Difor bankar hjarta mitt for hans skuld, eg lyt miskunna honom, segjer Herren.

21 Set thee vp signes: make thee heapes: set thine heart towarde the path and way, that thou hast walked: turne againe, O virgine of Israel: turne againe to these thy cities.

Reis deg vardar, set deg vegvisarar, gjev gaum etter kongsvegen, vegen du gjekk! Snu heim att, du møy Israel, snu heim att til desse byarne dine!

22 How long wilt thou goe astray, O thou rebellious daughter? for the Lord hath created a newe thing in the earth: A WOMAN shall compasse a man.

Kor lenge vil du reika der att og fram, du fråfalne dotter? For Herren skaper nytt i landet: Kvinna vernar mannen.

23 Thus saith the Lord of hostes, the God of Israel, Yet shall they say this thing in the land of Iudah, and in the cities thereof, when I shall bring againe their captiuitie, The Lord blesse thee, O habitation of iustice and holy mountaine.

So segjer Herren, allhers drott, Israels Gud: Enn skal dei segja dette ordet i Judalandet og byarne der, når eg gjer ende på utlægdi deira: «Herren signe deg, du rettferds bustad, du heilage fjell!»

24 And Iudah shall dwell in it, and all the cities thereof together, the husbandmen and they that goe foorth with the flocke.

Og Juda med alle sine byar skal bu der i lag; bønder og kringfarande hyrdingfolk.

25 For I haue saciate the wearie soule, and I haue replenished euery sorowfull soule.

For eg vil kveikja den utmødde sjæl, og alle ormegta sjæler vil eg metta.

26 Therefore I awaked and behelde, and my sleepe was sweete vnto me.

Ved dette vakna eg og såg meg um, og svevnen min hadde vore blid.

27 Beholde, the dayes come, saith the Lord, that I will sowe the house of Israel, and the house of Iudah with the seede of man and with the seede of beast.

Sjå, dei dagar skal koma, segjer Herren, då eg vil så Israelslandet og Judalandet med sæde av menneskje og sæde av dyr.

28 And like as I haue watched vpon them, to plucke vp and to roote out, and to throw downe, and to destroy, and to plague them, so wil I watch ouer them, to build and to plant them, saith ye Lord.

Og likeins som eg vakte yver deim til å ryskja upp og riva ned og brjota ned og øyda og plåga deim, soleis vil eg og vaka yver deim til å byggja og planta, segjer Herren.

29 In those dayes shall they say no more, The fathers haue eaten a sowre grape, and the childrens teeth are set on edge.

I dei dagarne skal dei ikkje lenger segja: «Federne åt sure druvor, og borni vart sårtente.»

30 But euery one shall die for his owne iniquitie: euery man that eateth the sowre grape, his teeth shalbe set on edge.

Men kvar og ein skal døy for si eigi misgjerd; kvar den mann som et sure druvor, skal sjølv verta sårtent.

31 Beholde, the dayes come, saith the Lord, that I will make a new couenant with the house of Israel, and with the house of Iudah,

Sjå, det skal koma dagar, segjer Herren, då eg vil gjera ei ny pakt med Israels hus og med Judas hus,

32 Not according to ye couenant that I made with their fathers, when I tooke them by the hand to bring them out of the land of Egypt, the which my couenant they brake, although I was an husband vnto them, saith the Lord.

ikkje slik ei pakt som den eg gjorde med federne deira den dagen eg tok deim i handi og leidde deim ut or Egyptarlandet, den pakti med meg som dei braut, endå eg var deira rette herre, segjer Herren.

33 But this shall be the couenant that I will make with the house of Israel, After those dayes, saith the Lord, I will put my Lawe in their inward partes, and write it in their hearts, and wil be their God, and they shalbe my people.

Men dette er den pakti som eg vil gjera med Israels hus etter dei dagarne, segjer Herren: Eg vil leggja lovi mi inni deim, og skriva henne i hjarta deira, og eg skal vera deira Gud, og dei skal vera mitt folk.

34 And they shall teach no more euery man his neighbour and euery man his brother, saying, Know the Lord: for they shall all know me from the least of them vnto the greatest of them, saith the Lord: for I wil forgiue their iniquitie, and will remember their sinnes no more.

Då skal dei ikkje lenger læra kvar sin granne og kvar sin bror, og segja: «Kjenn Herren!» For dei skal alle kjenna meg, både små og store, segjer Herren; for eg skal forlata deira misgjerning og ikkje lenger minnast deira synd.

35 Thus saith the Lord, which giueth the sunne for a light to the day, and the courses of the moone and of the starres for a light to the night, which breaketh the sea, when the waues thereof roare: his Name is the Lord of hostes.

So segjer Herren som sette soli til å lysa um dagen, månen og stjernorne til å lysa um natti, etter ei fast lov, han som reiser upp havet so bårorne bruser - Herren, allhers drott, er namnet hans:

36 If these ordinances depart out of my sight, saith the Lord, then shall the seede of Israel cease from being a nation before me, for euer.

Dersom desse loverne vik for mi åsyn, segjer Herren, då skal og Israels ætt halda upp med å vera eit folk framfor mi åsyn alle dagar.

37 Thus saith the Lord, If the heauens can be measured, or the fundations of the earth be searched out beneath, then wil I cast off all the seed of Israel, for all that they haue done, saith the Lord.

So segjer Herren: Dersom himlarne let seg mæla der uppe og grunnvollarne åt jordi let seg ransaka der nede, då skal eg og støyta frå meg all Israels ætt for alt det dei hev gjort, segjer Herren.

38 Behold, the dayes come, saith the Lord, that the citie shalbe built to the Lord from the tower of Hananeel, vnto the gate of the corner.

Sjå, det skal koma dagar, segjer Herren, då byen skal verta bygd åt Herren frå Hananeltårnet alt til Hyrneporten,

39 And the line of the measure shall go foorth in his presence vpon the hil Gareb, and shall compasse about to Goath.

og mælesnori skal ganga derifrå beint på yver Garebhaugen, og so bøygja til Goa.

40 And the whole valley of the dead bodies, and of the ashes, and all the fields vnto the brooke of Kidron, and vnto the corner of the horsegate toward the East, shalbe holy vnto the Lord, neither shall it be plucked vp nor destroyed any more for euer.

Og heile Daudskrott- og Oskedalen og alle markerne burtåt Kidronsbekken alt aust til Hesteport-hyrna, skal vera helga åt Herren. Nokor øyding eller nedrivning skal det ikkje meir vera der i all æva.