James 4
1 From whence are warres and contentions among you? are they not hence, euen of your pleasures, that fight in your members?
Hva er det som er årsaken til trette og strid blant dere? Er det ikke det egoistiske begjæret som vil ta makten over kroppen og handlingene?
2 Ye lust, and haue not: ye enuie, and desire immoderately, and cannot obtaine: ye fight and warre, and get nothing, because ye aske not.
Dere vil ha det som andre har, men føler at dere får så lite. Dere er misunnelige og ødelegger livene til hverandre for å få det som dere selv vil. Ja, dere krangler og ypper strid, men blir ikke tilfredsstilt etter som dere ikke ber Gud om å fylle behovene.
3 Ye aske, and receiue not, because ye aske amisse, that ye might lay the same out on your pleasures.
Når dere ber, får dere likevel ikke det dere ber om etter som dere har feil motiv. Dere er bare ute etter å tilfredsstille egne begjær.
4 Ye adulterers and adulteresses, knowe ye not that the amitie of the world is the enimitie of God? Whosoeuer therefore will be a friend of the world, maketh himselfe the enemie of God.
Hvorfor går dere bort fra Gud? Forstår dere ikke at dersom dere elsker denne verden, blir dere Guds fiender? Dere kan ikke være venn med Gud dersom målet er å nyte godt av denne verden.
5 Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Tror dere ikke at Gud sier sannheten når det står i Skriften:”Vårt eget ego som Gud har latt bo i oss, er alltid misunnelig”?
6 But the Scripture offereth more grace, and therefore sayth, God resisteth the proude, and giueth grace to the humble.
Gud vil i sin godhet hjelpe oss til å stå imot dette egoistiske begjæret. Derfor heter det i Skriften:”Gud misliker dem som er stolte, men er god mot dem som erkjenner sitt behov av ham.”
7 Submit your selues to God: resist the deuill, and he will flee from you.
Erkjenn altså behovene av Gud. Bekjemp djevelen, så vil han rømme fra dere.
8 Drawe neere to God, and he will drawe neere to you. Clense your handes, ye sinners, and purge your hearts, ye double minded.
Hold dere nær Gud, så vil han holde seg nær til dere. Be Gud om tilgivelse for syndene. Tvil ikke mer, men tro på Gud av et fullt og helt hjerte.
9 Suffer afflictions, and sorrowe ye, and weepe: let your laughter be turned into mourning, and your ioy into heauinesse.
Gråt over det onde dere har gjort. Vis en ekte anger. Slutt å flire og la heller tårene strømme. La deres overfladiske glede bli vendt til sorg.
10 Cast downe your selues before the Lord, and he will lift you vp.
Ja, erkjenn behovene av Herren Gud, så skal han opphøye dere.
11 Speake not euill one of another, brethren. He that speaketh euill of his brother, or he that condemneth his brother, speaketh euill of ye Law, and condemneth the Lawe: and if thou condemnest the Lawe, thou art not an obseruer of the Lawe, but a iudge.
Snakk ikke stygt om hverandre, kjære søsken, for den som snakker stygt om andre og dømmer andre, han snakker nedsettende om Moseloven og dømmer den. Dere har ingen rett til å snakke nedsettende om loven og gjøre dere til dommere over den. Oppgaven er å følge loven.
12 There is one Lawgiuer, which is able to saue, and to destroy. Who art thou that iudgest another man?
Det finnes bare en som har rett til å dømme, og det er Gud. Det var han som ga oss loven og som alene har makt til å redde eller tilintetgjøre oss. Hvilken rett har du som er menneske, til å dømme andre?
13 Goe to now ye that say, To day or to morowe we will goe into such a citie, and continue there a yeere, and bye and sell, and get gaine,
Nå kommer en advarsel til dere som sier:”I dag eller i morgen skal vi reise til den eller den byen, stanse der et år og gjøre gode forretninger.”
14 (And yet ye cannot tell what shalbe to morowe. For what is your life? It is euen a vapour that appeareth for a litle time, and afterward vanisheth away)
Hvordan kan dere vite hva som skal skje i morgen? Hvordan livet deres skal bli? Menneskene er som morgenduggen, det ene øyeblikket syns den, og i neste sekund er den dunstet bort.
15 For that ye ought to say, If the Lord will, and, if we liue, we will doe this or that.
Dere burde i stedet si:”Dersom Herren Gud vil, da kan vi leve og gjøre det ene eller det andre.”
16 But now ye reioyce in your boastings: all such reioycing is euill.
Nå skryter dere over egne planer. En slik selvsikkerhet er ond.
17 Therefore, to him that knoweth how to doe well, and doeth it not, to him it is sinne.
Husk på at dere synder mot Gud, når dere vet hvordan dere bør handle, men ikke gjør det.
