Psalms 102
1 The prayer of the poor man, when he was anxious, and poured out his supplication before the Lord. Hear, O Lord, my prayer: and let my cry come to thee.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Turn not away thy face from me: in the day when I am in trouble, incline thy ear to me. In what day soever I shall call upon thee, hear me speedily.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days are vanished like smoke: and my bones are grown dry like fuel for the fire.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 I am smitten as grass, and my heart is withered: because I forgot to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Through the voice of my groaning, my bone hath cleaved to my flesh.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I am become like to a pelican of the wilderness: I am like a night raven in the house.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I have watched, and am become as a sparrow all alone on the housetop.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 All the day long my enemies reproached me: and they that praised me did swear against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 For I did eat ashes like bread, and mingled my drink with weeping.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 Because of thy anger and indignation: for having lifted me up thou hast thrown me down.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days have declined like a shadow, and I am withered like grass.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But thou, O Lord, endurest for ever: and thy memorial to all generations.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Thou shalt arise and have mercy on Sion: for it is time to have mercy on it, for the time is come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For the stones thereof have pleased thy servants: and they shall have pity on the earth thereof.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 And the Gentiles shall fear thy name, O Lord, and all the kings of the earth thy glory.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 For the Lord hath built up Sion: and he shall be seen in his glory.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He hath had regard to the prayer of the humble: and he hath not despised their petition.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Let these things be written unto another generation: and the people that shall be created shall praise the Lord:
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Because he hath looked forth from his high sanctuary: from heaven the Lord hath looked upon the earth.
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 That he might hear the groans of them that are in fetters: that he might release the children of the slain:
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 That they may declare the name of the Lord in Sion: and his praise in Jerusalem;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 When the people assemble together, and kings, to serve the Lord.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He answered him in the way of his strength: Declare unto me the fewness of my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Call me not away in the midst of my days: thy years are unto generation and generation.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 In the beginning, O Lord, thou foundedst the earth: and the heavens are the works of thy hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They shall perish but thou remainest: and all of them shall grow old like a garment: And as a vesture thou shalt change them, and they shall be changed.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 But thou art always the selfsame, and thy years shall not fail.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The children of thy servants shall continue: and their seed shall be directed for ever.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
