Psalms 69
1 To the chief music-maker; put to Shoshannim. Of David. Be my saviour, O God; because the waters have come in, even to my neck.
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 My feet are deep in the soft earth, where there is no support; I have come into deep waters, the waves are flowing over me.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 I am tired with my crying; my throat is burning: my eyes are wasted with waiting for my God.
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Those who have hate for me without cause are greater in number than the hairs of my head; those who are against me, falsely desiring my destruction, are very strong; I gave back what I had not taken away.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 O God, you see how foolish I am; and my wrongdoing is clear to you.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Let not those who have hope in you be put to shame because of me, O Lord God of armies: let not those who are waiting for you be made low because of me, O God of Israel.
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 I have been wounded with sharp words because of you; my face has been covered with shame.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 I have become strange to my brothers, and like a man from a far country to my mother's children.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 I am on fire with passion for your house; and the hard things which are said about you have come on me.
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 My bitter weeping, and my going without food, were turned to my shame.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 When I put on the clothing of grief, they said evil of me.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 I am a cause of wonder to those in authority; a song to those who are given to strong drink.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 But as for me, let my prayer be made to you, O Lord, at a time when you are pleased; O God, give me an answer in your great mercy, for your salvation is certain.
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Take me from the grip of the sticky earth, so that I may not go down into it; let me be lifted up from the deep waters.
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Let me not be covered by the flowing waters; let not the deep waters go over my head, and let me not be shut up in the underworld.
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Give an answer to my words, O Lord; for your mercy is good: be turned to me, because of your great pity.
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Let not your face be covered from your servant, for I am in trouble; quickly give me an answer.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Come near to my soul, for its salvation: be my saviour, because of those who are against me.
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 You have seen my shame, how I was laughed at and made low; my haters are all before you.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 My heart is broken by bitter words, I am full of grief; I made a search for some to have pity on me, but there was no one; I had no comforter.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 They gave me poison for my food; and bitter wine for my drink.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Let their table before them be for their destruction; let their feasts become a net to take them.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Let their eyes be blind so that they may not see; let their bodies for ever be shaking.
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Let your curse come on them; let the heat of your wrath overtake them.
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Give their houses to destruction, and let there be no one in their tents.
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 Because they are cruel to him against whom your hand is turned; they make bitter the grief of him who is wounded by you.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Let their punishment be increased; let them not come into your righteousness.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Let their names be taken from the book of the living, let them not be numbered with the upright.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 But I am poor and full of sorrow; let me be lifted up by your salvation, O Lord.
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 I will give praise to the name of God with a song; I will give glory to him for what he has done.
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 This will be more pleasing to the Lord than an ox, or a young ox of full growth.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 The poor will see it and be glad: you who are lovers of God, let your hearts have life.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 For the ears of the Lord are open to the poor, and he takes thought for his prisoners.
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Let the heavens and the earth give praise to him, the seas, and everything moving in them.
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 For God will be the saviour of Zion, and the builder of the towns of Judah; so that it may be their resting-place and heritage.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 The seed of his servants will have their part in it, and there the lovers of his name will have rest.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
