Psalms 106
1 Hallelujah! Give thanks to the LORD, for He is good; His loving devotion endures forever.
Halleluja! Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Who can describe the mighty acts of the LORD or fully proclaim His praise?
Kven kann fullt ut nemna Herrens velduge verk, forkynna all hans lov?
3 Blessed are those who uphold justice, who practice righteousness at all times.
Sæle er dei som tek vare på det som rett er, den som gjer rettferd til kvar tid!
4 Remember me, O LORD, in Your favor to Your people; visit me with Your salvation,
Herre, kom meg i hug med den godhug du hev for ditt folk, gjesta meg med di frelsa!
5 that I may see the prosperity of Your chosen ones, and rejoice in the gladness of Your nation, and give glory with Your inheritance.
so eg kann skoda lukka åt dine utvalde, gleda meg med ditt folks gleda, rosa meg med din arv.
6 We have sinned like our fathers; we have done wrong and acted wickedly.
Me hev synda med våre feder, me hev gjort ille, me hev vore ugudlege.
7 Our fathers in Egypt did not grasp Your wonders or remember Your abundant kindness; but they rebelled by the sea, there at the Red Sea.
Våre feder i Egyptarland agta ikkje på dine under, dei kom ikkje i hug dine mange nådegjerningar, men dei var tråssuge ved havet, ved Raudehavet.
8 Yet He saved them for the sake of His name, to make His power known.
Men endå frelste han deim for sitt namn skuld, av di han vilde kunngjera si magt,
9 He rebuked the Red Sea, and it dried up; He led them through the depths as through a desert.
og han truga Raudehavet so det vart turt, og han let deim ganga gjenom djupi som på slette marki,
10 He saved them from the hand that hated them; He redeemed them from the hand of the enemy.
og han frelste deim frå hans hand som hata deim, og løyste deim ut or fiendehand,
11 The waters covered their foes; not one of them remained.
og vatn gøymde deira motstandarar, ikkje ein vart att av deim.
12 Then they believed His promises and sang His praise.
Då trudde dei på ordi hans, då song dei hans lov.
13 Yet they soon forgot His works and failed to wait for His counsel.
Men snart gløymde dei hans gjerningar, dei bia ikkje på hans råd;
14 They craved intensely in the wilderness and tested God in the desert.
men dei fekk ein gir i seg i øydemarki, og dei freista Gud på den ubygde stad.
15 So He granted their request, but sent a wasting disease upon them.
Då gav han deim det dei vilde hava, men sende tærande sjukdom yver deira liv.
16 In the camp they envied Moses, as well as Aaron, the holy one of the LORD.
Og dei vart ovundsjuke på Moses i lægret, på Aron, Herrens heilage.
17 The earth opened up and swallowed Dathan; it covered the assembly of Abiram.
Då opna jordi seg og slukte Datan, og ho let seg att yver flokken åt Abiram,
18 Then fire blazed through their company; flames consumed the wicked.
og det kveiktest eld på flokken deira, ein loge brende upp dei ugudlege.
19 At Horeb they made a calf and worshiped a molten image.
Dei gjorde ein kalv ved Horeb og tilbad eit støypt bilæte,
20 They exchanged their Glory for the image of a grass-eating ox.
og dei bytte burt si æra for bilætet av ein ukse som et gras.
21 They forgot God their Savior, who did great things in Egypt,
Dei gløymde Gud, sin frelsar, som hadde gjort store ting i Egyptarland,
22 wondrous works in the land of Ham, and awesome deeds by the Red Sea.
undergjerningar i Khams land, skræmelege ting ved Raudehavet.
23 So He said He would destroy them— had not Moses His chosen one stood before Him in the breach to divert His wrath from destroying them.
Og han tenktest til å tyna deim, dersom ikkje Moses, hans utvalde, hadde kasta seg imillom for hans åsyn til å avvenda hans vreide, at han ikkje skulde øydeleggja.
24 They despised the pleasant land; they did not believe His promise.
Og dei vanvyrde det herlege landet, dei trudde ikkje ordet hans,
25 They grumbled in their tents and did not listen to the voice of the LORD.
og dei knurra i sine tjeld, høyrde ikkje på Herrens røyst.
26 So He raised His hand and swore to cast them down in the wilderness,
Då lyfte han si hand imot deim til å slå deim ned i øydemarki,
27 to disperse their offspring among the nations and scatter them throughout the lands.
og slå deira etterkomarar ned millom heidningarne og spreida deim kring i landi.
28 They yoked themselves to Baal of Peor and ate sacrifices offered to lifeless gods.
Og dei batt seg saman med Ba’al-Peor, og dei åt av offer til dei daude,
29 So they provoked the LORD to anger with their deeds, and a plague broke out among them.
og dei vekte harm ved si åtferd, og ei plåga braut ut millom deim.
30 But Phinehas stood and intervened, and the plague was restrained.
Då stod Pinehas fram og heldt dom, og plåga stilltest;
31 It was credited to him as righteousness for endless generations to come.
og det vart rekna honom til rettferd frå ætt til ætt æveleg.
32 At the waters of Meribah they angered the LORD, and trouble came to Moses because of them.
Og dei vekte vreide ved Meribavatnet, og det gjekk Moses ille for deira skuld;
33 For they rebelled against His Spirit, and Moses spoke rashly with his lips.
for dei var tråssuge mot hans ande, og han tala tankelaust med sine lippor.
34 They did not destroy the peoples as the LORD had commanded them,
Dei øydelagde ikkje dei folki som Herren hadde tala med deim um,
35 but they mingled with the nations and adopted their customs.
men dei blanda seg med heidningarne og lærde deira gjerningar,
36 They worshiped their idols, which became a snare to them.
og dei tente deira avgudar, og desse vart deim til ei snara,
37 They sacrificed their sons and their daughters to demons.
og dei ofra sine søner og døtter til magterne,
38 They shed innocent blood— the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, and the land was polluted with blood.
og dei rende ut skuldlaust blod, blod av sine søner og døtter som dei ofra til Kana’ans avgudar, og landet vart vanhelga med blodskuld.
39 They defiled themselves by their actions and prostituted themselves by their deeds.
Og dei vart ureine ved sine gjerningar og dreiv hor ved si åtferd.
40 So the anger of the LORD burned against His people, and He abhorred His own inheritance.
Då loga Herrens vreide upp imot hans folk, og han stygdest ved sin arv.
41 He delivered them into the hand of the nations, and those who hated them ruled over them.
Og han gav deim i handi på heidningar, og dei som hata deim, vart herrar yver deim,
42 Their enemies oppressed them, and subdued them under their hand.
og deira fiendar trengde deim, og dei laut bøygja seg under deira hand.
43 Many times He rescued them, but they were bent on rebellion and sank down in their iniquity.
Mange gonger fria han deim ut, men dei var tråssuge og sjølvrådige, og dei kom reint i vesaldom for si misgjerning.
44 Nevertheless He heard their cry; He took note of their distress.
Men han såg til deim då dei var i naud, med di han høyrde deira klagerop.
45 And He remembered His covenant with them, and relented by the abundance of His loving devotion.
Og han kom i hug si pakt for deim, og han ynkast etter si store miskunn.
46 He made them objects of compassion to all who held them captive.
Og han let deim finna miskunn hjå alle som hadde fanga deim.
47 Save us, O LORD our God, and gather us from the nations, that we may give thanks to Your holy name, that we may glory in Your praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samla oss frå heidningarne, so me kann prisa ditt heilage namn, rosa oss av ditt lov!
48 Blessed be the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. Let all the people say, “Amen!” Hallelujah!
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æva og til æva! Og alt folket segje: Amen. Halleluja!
