Job 33
1 “But now, O Job, hear my speech, and listen to all my words.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Behold, I will open my mouth; my address is on the tip of my tongue.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 My words are from an upright heart, and my lips speak sincerely what I know.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 The Spirit of God has made me, and the breath of the Almighty gives me life.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 Refute me if you can; prepare your case and confront me.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 I am just like you before God; I was also formed from clay.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Surely no fear of me should terrify you; nor will my hand be heavy upon you.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Surely you have spoken in my hearing, and I have heard these very words:
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 ‘I am pure, without transgression; I am clean, with no iniquity in me.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Yet God finds occasions against me; He counts me as His enemy.
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 He puts my feet in the stocks; He watches over all my paths.’
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Behold, you are not right in this matter. I will answer you, for God is greater than man.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Why do you complain to Him that He answers nothing a man asks?
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 For God speaks in one way and in another, yet no one notices.
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 In a dream, in a vision in the night, when deep sleep falls upon men as they slumber on their beds,
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 He opens their ears and terrifies them with warnings
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 to turn a man from wrongdoing and keep him from pride,
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 to preserve his soul from the Pit and his life from perishing by the sword.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 A man is also chastened on his bed with pain and constant distress in his bones,
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 so that he detests his bread, and his soul loathes his favorite food.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 His flesh wastes away from sight, and his hidden bones protrude.
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 He draws near to the Pit, and his life to the messengers of death.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 Yet if there is a messenger on his side, one mediator in a thousand, to tell a man what is right for him,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 to be gracious to him and say, ‘Spare him from going down to the Pit; I have found his ransom,’
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 then his flesh is refreshed like a child’s; he returns to the days of his youth.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 He prays to God and finds favor; he sees God’s face and shouts for joy, and God restores His righteousness to that man.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 Then he sings before men with these words: ‘I have sinned and perverted what was right; yet I did not get what I deserved.
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 He redeemed my soul from going down to the Pit, and I will live to see the light.’
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Behold, all these things God does to a man, two or even three times,
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 to bring back his soul from the Pit, that he may be enlightened with the light of life.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Pay attention, Job, and listen to me; be silent, and I will speak.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 But if you have something to say, answer me; speak up, for I would like to vindicate you.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 But if not, then listen to me; be quiet, and I will teach you wisdom.”
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
