Psalms 83
1 A song. A Psalm by Asaph. God, do not keep silent. Do not keep silent, and do not be still, God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For, behold, your enemies are stirred up. Those who hate you have lifted up their heads.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 They conspire with cunning against your people. They plot against your cherished ones.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 “Come,” they say, “let’s destroy them as a nation, that the name of Israel may be remembered no more.”
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they have conspired together with one mind. They form an alliance against you.
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 The tents of Edom and the Ishmaelites; Moab, and the Hagrites;
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, Ammon, and Amalek; Philistia with the inhabitants of Tyre;
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Assyria also is joined with them. They have helped the children of Lot. (Selah)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do to them as you did to Midian, as to Sisera, as to Jabin, at the river Kishon;
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 who perished at Endor, who became as dung for the earth.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their nobles like Oreb and Zeeb, yes, all their princes like Zebah and Zalmunna,
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 who said, “Let’s take possession of God’s pasture lands.”
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 My God, make them like tumbleweed, like chaff before the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As the fire that burns the forest, as the flame that sets the mountains on fire,
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 so pursue them with your tempest, and terrify them with your storm.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with confusion, that they may seek your name, LORD.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be disappointed and dismayed forever. Yes, let them be confounded and perish;
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 that they may know that you alone, whose name is the LORD, are the Most High over all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
