Jongʼad Bura 13
1 Jo-Israel nochako otimo timbe mamono e wangʼ Jehova Nyasaye, omiyo Jehova Nyasaye nochiwogi e lwet jo-Filistia kuom higni piero angʼwen.
Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år.
2 Ja-Zora moro, ma nyinge Manoa, moa e anywola joka Dan, ne en gi dhako ma migumba kendo nobedo maonge nyathi.
Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.
3 Malaika mar Jehova Nyasaye nofwenyorene mi owacho niya, “In migumba kendo ionge nyathi to ibiro mako ich mi inywol wuowi.
Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.
4 Koro kik imadh divai kata gimoro amora mamero ji kendo kik icham chiemo moro amora mogak,
Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent!
5 nikech ibiro mako ich kendo ininywol wuowi. Wembe ok nokal e wiye, nikech wuowino nyaka bed ja-Nazir, mowal ne Nyasaye, koa nywolne, kendo nochak reso jo-Israel oa e lwet jo-Filistia.”
For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.
6 Eka dhakono nodhi ir chwore kendo owachone niya, “Ngʼat Nyasaye nobiro ira. Nochalo malaika mar Nyasaye, nolich ahinya. Ne ok apenje kuma ne oaye, kendo kata nyinge ne ok onyisa.
Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn.
7 To nowachona ni, ‘Ibiro mako ich kendo ininywol wuowi. Omiyo koro, kik imadh divai kata gimoro amora mamero ji kendo kik icham chiemo moro amora mogak, nikech wuowino biro bedo ja-Nazir mar Nyasaye kochakore chiengʼ nywolne nyaka thone.’”
Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.
8 Eka Manoa nolamo Jehova Nyasaye niya, “Yaye Ruoth Nyasaye, akwayi, mad iwe ngʼat Nyasaye mane ioro irwa obi kendo opuonjwa kaka wanyalo rito wuowini.”
Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes!
9 Nyasaye nowinjo Manoa, kendo malaika mar Jehova Nyasaye noduogo ir dhako sa ma ne en e puodho; to Manoa chwore ne ok ni kode.
Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne.
10 Chi Manoa nodhi piyo monyiso chwore niya, “Ngʼat mane obiro ira cha ni ka!”
Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen.
11 Manoa no-aa malo moluwo bangʼ chiege. Kane ochopo ir ngʼatno, nowacho niya, “In e ngʼama nowuoyo kod chiega?” Nodwoke niya, “Ee, en an.”
Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja.
12 Omiyo Manoa nopenje niya, “Ka wechegi ochopo kare, to chike mage mabiro rito ngima kod tich wuowini?”
Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham?
13 Malaika mar Jehova Nyasaye nodwoko niya, “Chiegi nyaka tim gigo duto ma asenyise.
Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.
14 Ok onego ocham gimoro amora mowuok kuom mzabibu, kata madho divai moro amora kata madho gimoro amora mamero ji kata chamo chiemo moro amora mogak. Nyaka otim gik moko duto masechike.”
Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter.
15 Manoa nowachone malaika mar Jehova Nyasaye niya, “Dwaher mondo ibed kodwa matin nyaka wayangʼnie nyadiel moro.”
Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!
16 Malaika mar Jehova Nyasaye nowacho niya, “Kata bed ni ugengʼona kae, to ok anacham chiembu moro amora. To ka uiko misango miwangʼo pep, to uchiwe ne Jehova Nyasaye.” Manoa ne ok ongʼeyo nine en malaika mar Jehova Nyasaye.
Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17 Eka Manoa nonono malaika mar Jehova Nyasaye niya, “Nyingi ngʼa; mondo mi wabi wamiyi duongʼ ka wachni obedo adiera?”
Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.
18 Nodwoko niya, “Angʼo ma omiyo ipenjo nyinga? En nying modhiero ngʼeyo.”
Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn!
19 Eka Manoa nokawo nyadiel, kaachiel gi chiwo mar cham, mi otimone Jehova Nyasaye misango ewi lwanda. Kendo Jehova Nyasaye notimo gima hono ka Manoa gi chiege neno.
Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det:
20 E sa ma pilni mach ne dhwolore koa e kendo mar misango kochiko polo, malaika mar Jehova Nyasaye nodhi malo koluwo pilni mach. Kane gineno ma, Manoa gi chiege nopodho piny auma.
Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.
21 Kane malaika mar Jehova Nyasaye ne ok ochako ofwenyore ne Manoa gi chiege, Manoa nofwenyo ni ne en malaika mar Jehova Nyasaye.
Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.
22 Nowachone chiege niya, “Wabiro tho nikech waseneno Nyasaye gi wangʼwa!”
Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud.
23 To chiege nodwoko niya, “Ka dipo ni Jehova Nyasaye ne nigi paro mar negowa, to dine ok oyie misango miwangʼo pep kod chiwo mar cham moa e lwetwa, kata nyisowa gigi duto kata nyisowa masani.”
Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant.
24 Dhakono nonywolo wuowi kendo nochake ni Samson. Nodongo kendo Jehova Nyasaye nogwedhe,
Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham.
25 kendo Roho mar Jehova Nyasaye nochako bedo kode ka en Mahane Dan, e kind Zora gi Eshtaol.
Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol.
