Aabenbaringen 5

1 Og jeg så i hans højre Hånd, som sad på Tronen, en Bog, beskreven indeni og udenpå, forseglet med syv Segl.

Kalpasanna, nakitak iti makannawan nga ima daydiay nakatugaw iti trono ti maysa a nalukot a pagbasaan a nasuratan iti sango a pasetna ken iti likod a pasetna, ken naselioan daytoy iti pito a selio.

2 Og jeg så en vældig Engel, som udråbte med høj Røst: Hvem er værdig til at åbne Bogen og bryde dens Segl?

Adda nakitak a nabileg nga anghel a mangiwarwaragawag iti napigsa a timek, “Siasino ti maikari a manglukat iti nalukot a pagbasaan ken mangikkat kadagiti seliona?”

3 Og ingen i Himmelen, ej heller på Jorden, ej heller under Jorden, formåede at åbne Bogen eller at se i den.

Awan uray maysa idiay langit wenno iti rabaw ti daga wenno iti uneg ti daga a mabalin a manglukat iti nalukot a pagbasaan wenno mangbasa iti daytoy.

4 Og jeg græd såre, fordi ingen fandtes værdig til at åbne Bogen eller at se i den.

Nagsangitak iti nasaem gapu ta awan iti nasarakan a maikari a manglukat iti nalukot a pagbasaan wenno mangbasa iti daytoy.

5 Og en af de Ældste sagde til mig: Græd ikke! se, sejret har Løven af Judas Stamme, Davids Rodskud, så han kan åbne Bogen og dens syv Segl.

Ngem kinuna ti maysa kadagiti panglakayen kaniak, “Saanka nga agsangit. Kitaem! Ti Leon iti tribu ti Juda, ti Ramut ni David, ket nagballigi, ken kabaelanna a lukatan ti nalukot a pagbasaan ken dagiti pito a seliona.”

6 Og jeg så, midt imellem Tronen med de fire Væsener og de Ældste stod et Lam, ligesom slagtet: det havde syv Horn og syv Øjne, hvilke ere de syv Guds Ånder, som ere udsendte til hele Jorden.

Iti nagbaetan ti trono ken dagiti uppat a sibibiag a parsua ken dagiti panglakayen, Nakitak ti Kordero nga agtaktakder, nga aglanglanga a kasla napapatay idi. Addaan isuna iti pito a sara ken pito a mata-dagitoy dagiti pito nga Espiritu ti Dios a naibaon iti rabaw ti entero a daga.

7 Og det kom og tog Bogen af hans højre Hånd, som sad på Tronen.

Napan isuna ket innalana ti nalukot a pagbasaan manipud iti makannawan nga ima daydiay nakatugaw iti trono.

8 Og da det tog Bogen, faldt de fire Væsener og de fire og tyve Ældste ned for Lammet, holdende hver sin Harpe og Guldskåle fyldte med Røgelse, som er de helliges Bønner.

Idi innalana ti nalukot a pagbasaan, nagpakleb dagiti uppat a sibibiag a parsua ken dagiti duapulo ket uppat a panglakayen iti daga, iti sangoanan ti Kordero. Addaan ti tunggal maysa kadakuada iti arpa ken balitok a malukong a napunno iti insenso, nga isu dagiti kararag dagiti namati.

9 Og de sang en ny Sang og sagde: Du er værdig til at tage Bogen og åbne dens Segl, fordi du blev slagtet og med dit Blod købte til Gud Mennesker af alle Stammer og Tungemål og Folk og Folkeslag,

Nagkantada iti baro a kanta: “Maikarika a mangala iti nalukot a pagbasaan ken manglukat kadagiti selio daytoy. Ta napapatayka, ken babaen iti daram, ginatangmo dagiti tattao para iti Dios manipud iti tunggal tribu, pagsasao, tattao ken pagilian.

10 og du har gjort dem for vor Gud til et Kongerige og til Præster, og de skulle være Konger på Jorden.

Pinagbalinmo ida a pagarian ken papadi nga agserbi iti Dios, ket agturaydanto iti rabaw ti daga.”

11 Og jeg så, og jeg hørte rundt om Tronen og Væsenerne og de Ældste en Røst af mange Engle, og deres Tal var Titusinder Gange Titusinder, og Tusinder Gange Tusinder,

Kalpasanna, kimmitaak ket nangngegko ti timek dagiti adu nga anghel iti aglawlaw ti trono-ti bilang dagitoy ket 200, 000, 000-ken dagiti sibibiag a parsua ken dagiti panglakayen.

12 og de sagde med høj Røst: Værdigt er Lammet, det slagtede, til at få Kraften og Rigdom og Visdom og Styrke og Ære og Pris og Velsignelse!

Kinunada iti napigsa a timek, “Maikari ti Kordero, a napapatay idi, nga umawat iti pannakabalin, kinabaknang, kinasirib, pigsa, pammadayaw, dayag, ken pannakaitan-ok.”

13 Og hver Skabning, som er i Himmelen og på Jorden og under Jorden og på Havet, ja, alt, hvad der er i dem, hørte jeg sige: Ham, som sidder på Tronen, og Lammet tilhører Velsignelsen og Æren og Prisen og Magten i Evighedernes Evigheder! (aiōn g165)

Nangegko iti tunggal naparsua a banag nga adda idiay langit ken iti rabaw ti daga ken iti uneg ti daga ken iti rabaw ti baybay-tunggal banag nga adda kadakuada- a kunada, “Kenkuana nga agtugtugaw iti trono ken iti Kordero, ti pammadayaw, pannakaitan-ok, gloria, dayag, ken ti pannakabalin nga agturay, iti agnanayon ken awan patinggana.” (aiōn g165)

14 Og de fire Væsener sagde: Amen! Og de Ældste faldt ned og tilbade.

Dagiti uppat a sibibiag a parsua ket kinunada, “Amen!” ket nagpakleb ken nagrukbab dagiti panglakayen.