Aabenbaringen 12
1 Og et stort Tegn blev set i Himmelen: en Kvinde, iklædt Solen og med Månen under sine Fødder og en Krans af tolv Stjerner på sit Hoved.
Adda nakaskasdaaw a pagilasinan a nakita sadi langit: Maysa a babai a naikawes kenkuana ti init, ken ti bulan ket adda iti sirok ti sakana; ken adda korona a binukel ti sangapulo ket dua a bituen iti ulona.
2 Og hun var frugtsommelig og skreg i Barnsnød, under Fødselsveer.
Masikog isuna ken agik-ikkis isuna gapu iti ut-ot ti panagpasikalna—iti rigat ti panaganak.
3 Og et andet Tegn blev set i Himmelen, og se, der var en stor, ildrød Drage, som havde syv Hoveder og ti Horn og på sine Hoveder syv Kroner.
Ket sabali pay a pagilasinan ti nakita sadi langit: Pagammoan, adda dakkel a nalabaga a dragon nga addaan iti pito nga ulo ken sangapulo a sara, ken adda pito a balangat a sibabalangat kadagiti ulona.
4 Og dens Hale drog Tredjedelen af Himmelens Stjerner med sig og kastede dem på Jorden. Og Dragen stod foran Kvinden, som skulde føde, for at sluge hendes Barn, når hun havde født det.
Inwallages ti ipusna ti maikatlo a bituen sadi langit ken impuruakna ida pababa iti daga. Nagtakder ti dragon iti sangoanan ti babai a dandani agpasngay, tapno inton agpasngay isuna, mabalinna nga alun-onen ti anak ti babai.
5 Og hun fødte et Drengebarn, som skal vogte alle Folkeslagene med en Jernstav; og hendes Barn blev bortrykket til Gud og til hans Trone.
Nagpasngay ti babai iti ubing a lalaki, a mangiturayto iti amin a pagilian babaen iti landok a sarukod, iti mabiit. Narabsut ti anakna ken naipan iti Dios ken iti tronona,
6 Og Kvinden flyede ud i Ørkenen, hvor hun har et Sted beredt fra Gud, for at man skal ernære hende der eet Tusinde, to Hundrede og tresindstyve Dage.
ket nagkamang ti babai idiay let-ang, a nangisaganaan ti Dios iti lugar para kenkuana, tapno maaywanan isuna iti las-ud ti 1, 260 nga aldaw.
7 Og der blev en Kamp i Himmelen: Mikael og hans Engle gave sig til at kæmpe imod Dragen, og Dragen kæmpede og dens Engle.
Ita, adda gubat sadi langit. Nakiranget ni Miguel ken dagiti anghelna maibusor iti dragon; ket nakirinnupak met ti dragon ken dagiti anghelna.
8 Men de magtede det ikke, og deres Sted fandtes ikke mere i Himmelen.
Ngem saan nga immanay ti kinapigsa ti dragon tapno mangabak. Isu nga awanen a pulos ti disso sadi langit a para kenkuana ken kadagiti anghelna.
9 Og den store Drage blev nedstyrtet; den gamle Slange, som kaldes Djævelen og Satan, som forfører den hele Verden, blev nedstyrtet på Jorden, og hans Engle bleve nedstyrtede med ham.
Ti dakkel a dragon—daydi duduugan nga uleg a maaw-awagan iti diablo wenno Satanas a mangal-allilaw iti sangalubongan—ket naitapuak iti daga, ken dagiti anghelna ket naitapuak a kaduana.
10 Og jeg hørte en høj Røst i Himmelen sige: Nu er Frelsen og Kraften og Riget blevet vor Guds, og Magten hans Salvedes; thi nedstyrtet er vore Brødres Anklager, som anklagede dem for vor Gud Dag og Nat.
Ket nakangngegak iti napigsa a timek sadi langit: “Dimtengen ti pannakaisalakan, ti pannakabalin— ken ti pagarian ti Diostayo, ken ti turay ti Cristona. Ta ti mangpabpabasol kadagiti kakabsattayo ket naitapuaken — ti nangpabpabasol kadakuada iti sangoanan ti Diostayo iti aldaw ken rabii.
11 Og de have overvundet ham i Kraft af Lammets Blod og i Kraft af deres Vidnesbyrds Ord; og de elskede ikke deres Liv, lige til Døden.
Pinarmekda isuna babaen iti dara ti Kordero ken babaen iti sao ti pammaneknekda, ta saanda a kinailalaan dagiti biagda, uray pay matayda.
12 Derfor, fryder eder, I Himle, og I, som bo i dem! Ve Jorden og Havet! thi Djævelen er nedstegen til eder og har stor Vrede, fordi han ved, at han kun har liden Tid.
Isu nga agragsakkayo, dakayo a langlangit, ken amin nga agigian kadakuada. Ngem asi pay ti daga ken ti baybay gapu ta ti diablo ket bimmaba kadakayo. Napnoan isuna iti nakaro a pungtot, gapu ta ammona a bassit laengen ti tiempona.
13 Og da Dragen så, at den var styrtet til Jorden, forfulgte den Kvinden, som havde født Drengebarnet.
Idi naamiris ti dragon a naitapuak isuna iti daga, kinamatna ti babai a nangipasngay iti maladaga a lalaki.
14 Og den store Ørns tvende Vinger bleve givne Kvinden, for at hun skulde flyve til Ørkenen, til sit Sted, der hvor hun næres en Tid og Tider og en halv Tid, borte fra Slangen.
Ngem naikkan ti babai iti dua a payyak iti dakkel nga agila, tapno mabaelan ti babai a tumayab iti disso a naisagana para kenkuana idiay let-ang, iti disso no sadino ket mataripato isuna iti las-ud ti tallo ket kagudua a tawen ket saan a makadanon ti uleg sadiay.
15 Og Slangen spyede Vand som en Flod ud af sin Mund efter Kvinden for at bortskylle hende med Floden.
Nangipugso ti uleg iti danum a kasla karayan, ta bareng no makaaramid iti layus a mangiyanud iti babai.
16 Og Jorden kom Kvinden til Hjælp; og Jorden åbnede sin Mund og opslugte Floden, som Dragen havde udspyet af sin Mund.
Ngem tinulungan ti daga ti babai. Nagnganga ket inalun-onna ti karayan nga impugso ti dragon.
17 Og Dragen vrededes på Kvinden og gik bort for at føre Krig imod de øvrige af hendes Sæd, dem, som holde Guds Bud og have Jesu Vidnesbyrd.
Narurod ti dragon iti babai ket pimmanaw tapno mapanna gubaten dagiti nabatbati a kaputotan ti babai—isuda dagiti agtultulnog kadagiti bilbilin ti Dios ken agkapkapet iti pammaneknek maipanggep kenni Jesus.
