< Ordsprogene 26 >

1 Som Sneen om Sommeren og som Regnen om Høsten saa passer Ære ikke for en Daare.
Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.
2 Som en Spurv i Fart, som en Svale i Flugt saaledes vil en Forbandelse, som sker uden Aarsag, ikke træffe ind.
Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke.
3 En Svøbe er for Hesten og en Tømme for Asenet og et Ris for Daarers Ryg.
Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!
4 Svar ej en Daare efter hans Taabelighed, at ikke ogsaa du skal blive ham lig.
Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!
5 Svar en Daare efter hans Taabelighed, at han ikke skal være viis i sine egne Øjne.
Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!
6 Fødderne hugger den af sig, og Fortrædelighed maa den drikke, som sender Bud ved en Daare.
Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.
7 Tager Benene fra den halte og Tankesproget bort, som er i Daarers Mund.
Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.
8 Som den, der binder Stenen fast i Slyngen, saa er den, der giver en Daare Ære.
Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.
9 Som en Tjørnekæp, der kommer i den druknes Haand, saa er Tankesproget i Daarers Mund.
Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.
10 Som en Pil, der saarer alt, saa er den, der lejer en Daare, og den, der lejer vejfarende.
En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi.
11 Ligesom en Hund vender sig til sit eget Spy, saa er Daaren, som gentager sin Taabelighed.
Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.
12 Har du set en Mand, som er viis i sine egne Øjne, da er der mere Forhaabning om en Daare end om ham.
Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham.
13 Den lade siger: Der er en grum Løve paa Vejen, en Løve paa Gaderne.
Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.
14 Som Døren drejer sig om paa sine Hængsler, saa den lade paa sin Seng.
Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.
15 Den lade stikker sin Haand i Fadet; det bliver ham besværligt at lade den komme til sin Mund igen.
Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.
16 Den lade er visere i sine egne Øjne end syv, som svare forstandigt.
Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.
17 Som den, der griber Hunden fat ved Ørene, saa er den, der gaar forbi og kommer i Vrede over en Trætte, der ikke kommer ham ved.
Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.
18 Som en gal, der udkaster Gnister, Pile og Død,
Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,
19 saa er den Mand, der besviger sin Næste og siger: Skæmter jeg ikke?
er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!
20 Naar der intet Ved er mere, udslukkes Ilden; og naar der ingen Bagvadsker er, stilles Trætte.
Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.
21 Kul til Gløder og Ved til Ild: Saa er en trættekær Mand til at optænde Kiv.
Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.
22 En Bagvadskers Ord lyde som Skæmt, dog trænge de ind i inderste Bug.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
23 Som et Potteskaar, der er overdraget med urent Sølv, saa ere brændende Læber og et ondt Hjerte.
Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.
24 Den hadefulde forstiller sig med sine Læber, men inden i sig nærer han Svig.
Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.
25 Naar han gør sin Røst yndig, da tro ham ikke; thi der er syv Vederstyggeligheder i hans Hjerte.
Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.
26 Den, hvis Had er skjult ved Bedrag, hans Ondskab skal blive aabenbaret i Forsamlingen.
Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.
27 Hvo som graver en Grav, skal selv falde i den; og hvo som vælter en Sten op, paa ham skal den falde tilbage.
Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.
28 En falsk Tunge hader dem, som den har knust, og en glat Mund bereder Fald.
En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

< Ordsprogene 26 >