Prædikeren 4

1 Og jeg vendte tilbage og saa alle de undertrykte, som ilde medhandles under Solen; og se, de undertryktes Taarer, og der var ingen, som trøstede dem, og fra deres Undertrykkeres Haand udgik Vold; derimod havde de ingen, som trøstede dem.

And I have turned, and I see all the oppressions that are done under the sun, and lo, the tear of the oppressed, and they have no comforter; and at the hand of their oppressors [is] power, and they have no comforter.

2 Da prisede jeg de døde, som alt vare døde, fremfor de levende, som endnu ere i Live;

And I am praising the dead who have already died above the living who are yet alive.

3 men lykkelig fremfor begge dog den, som endnu ikke har været til, som ikke har set den onde Gerning, der gøres under Solen.

And better than both of them [is] he who hath not yet been, in that he hath not seen the evil work that hath been done under the sun.

4 Og jeg saa alt Arbejde og al Dygtighed i Gerningen, at det paadrog en Mand Misundelse af hans Næste; ogsaa dette er Forfængelighed og Aandsfortærelse.

And I have seen all the labour, and all the benefit of the work, because for it a man is the envy of his neighbour. Even this [is] vanity and vexation of spirit.

5 Daaren lægger sine Hænder sammen og fortærer sit eget Kød.

The fool is clasping his hands, and eating his own flesh:

6 En Haandfuld med Ro er bedre end begge Næver fulde med Møje og Aandsfortærelse.

'Better [is] a handful [with] quietness, than two handfuls [with] labour and vexation of spirit.'

7 Og jeg vendte tilbage og saa Forfængelighed under Solen:

And I have turned, and I see a vain thing under the sun:

8 Der er den, som er ene og ikke har nogen anden og har hverken Søn eller Broder; dog er der ingen Ende paa alt hans Arbejde, og hans Øjne mættes ikke af Rigdom; — og: „For hvem arbejder jeg og lader min Sjæl fattes det gode‟? ogsaa dette er Forfængelighed og en slem Møje.

There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and [he saith not], 'For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.

9 Bedre to end een; thi de have en god Løn for deres Arbejde.

The two [are] better than the one, in that they have a good reward by their labour.

10 Thi dersom de falde, kan den ene oprejse sin Stalbroder, men ve den, som er ene; naar han falder, er der ingen anden til at oprejse ham.

For if they fall, the one raiseth up his companion, but woe to the one who falleth and there is not a second to raise him up!

11 Ogsaa naar to ligge sammen, da have de Varme; men hvorledes kan en alene blive varm?

Also, if two lie down, then they have heat, but how hath one heat?

12 Og om nogen vilde overvælde ham, som er ene, kunde to staa ham imod; og den tredobbelte Traad sønderrives ikke saa snart.

And if the one strengthen himself, the two stand against him; and the threefold cord is not hastily broken.

13 Bedre faren er et ungt Menneske, som er viist, end en gammel Konge, som er en Daare, og som endnu ikke ved at lade sig advare.

Better is a poor and wise youth than an old and foolish king, who hath not known to be warned any more.

14 Thi af Fangehuset udgik hin for at blive Konge, medens den, som var født i sit Kongerige, blev fattig.

For from a house of prisoners he hath come out to reign, for even in his own kingdom he hath been poor.

15 Jeg saa alle dem, som leve, som vandre under Solen, at holde sig til det andet unge Menneske, der indtager hans Sted.

I have seen all the living, who are walking under the sun, with the second youth who doth stand in his place;

16 Der var ikke Ende paa alt det Folk, paa alt det, som han gik i Spidsen for, dog skulle Efterkommerne ikke glædes over ham: Thi ogsaa dette er Forfængelighed og Aandsfortærelse.

there is no end to all the people, to all who were before them; also, the latter rejoice not in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit.