Mudre Izreke 4
1 Slušajte, djeco, pouku očevu i pazite kako biste spoznali mudrost,
Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap!
2 jer dobar vam nauk dajem: ne prezrite moga naputka.
For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate.
3 I ja sam bio sin u svoga oca i nježan jedinac u svoje matere;
For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn,
4 i mene je on učio i govorio mi: “Zadrži moje riječi u svojem srcu, poštuj moje zapovijedi i živjet ćeš.
da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve.
5 Steci mudrost, steci razbor, ne smeći ih s uma i ne odstupi od riječi mojih usta.
Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord!
6 Ne ostavljaj je i čuvat će te; ljubi je i obranit će te.
Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern.
7 Početak je mudrosti: steci sebi mudrost i svim svojim imanjem steci razboritost.
Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods!
8 Veličaj je i uzvisit će te; donijet će ti čast kad je prigrliš.
Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den.
9 Stavit će ti ljupki vijenac na glavu, i obdarit će te krasnom krunom.”
Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone.
10 Poslušaj, sine moj, primi moje riječi i umnožit će se godine tvojeg života.
Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange.
11 Poučih te putu mudrosti, navratih te na prave staze;
Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier.
12 neće ti se zapletati koraci kad staneš hoditi; potrčiš li, nećeš posrnuti.
Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble.
13 Čvrsto se drži pouke, ne puštaj je, čuvaj je, jer ona ti je život.
Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.
14 Ne idi stazom opakih i ne stupaj putem zlikovaca.
På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei.
15 Ostavi ga, ne hodi njime; kloni ga se i zaobiđi ga.
Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!
16 Jer oni ne spavaju ako ne učine zla, i san im ne dolazi ako koga ne obore.
For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall.
17 Jer jedu kruh opačine i piju vino nasilja.
For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin.
18 A pravednička je staza kao svjetlost svanuća, koja je sve jasnija do potpunog dana.
Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.
19 A put je opakih kao mrkli mrak: ne znaju o što će se spotaknuti.
De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over.
20 Sine moj, pazi na moje riječi, prigni uho svoje mojim besjedama.
Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale!
21 Ne gubi ih nikad iz očiju, pohrani ih usred srca svoga.
La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte!
22 Jer su život onima koji ih nalaze i ozdravljenje svemu tijelu njihovu.
For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme.
23 A svrh svega, čuvaj svoje srce, jer iz njega izvire život.
Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.
24 Drži daleko od sebe lažna usta i udalji od sebe usne prijevarne.
Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig!
25 Nek' tvoje oči gledaju u lice i neka ti je pogled uvijek prav.
La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig!
26 Pazi na stazu kojom kročiš i neka ti svi putovi budu pouzdani.
Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette!
27 Ne skreći ni desno ni lijevo, drži svoj korak daleko oda zla.
Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde!
