Propovjednik 10
1 Uginula muha usmrdi mirisno ulje, a i malo ludosti jače je od mudrosti i časti.
Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
2 Mudrac kroči pravim putem, a luđak krivim.
Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
3 Dovoljno je da luđak pođe putem: kako razbora nema, svakomu pokazuje da je lud.
Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
4 Ako se na te digne vladaočev gnjev, ne ostavljaj svoga mjesta, jer blagost sprečava velike grijehe.
Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
5 Ima zlo što ga vidjeh pod suncem kao prestupak koji dolazi od vladaoca:
Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
6 ludost se podiže na najviša mjesta, a veliki zauzimaju niske položaje.
Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
7 Vidjeh sluge na konjima, a knezove gdje idu pješice kao sluge.
Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
8 Tko jamu kopa, u nju pada; i tko ruši zid, ujeda ga zmija.
Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
9 Tko lomi kamenje, ono ga ranjava; tko cijepa drva, može nastradati.
Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10 Kad zatupi željezo i oštrica mu nije nabrušena, tada treba više snage; a nagrada mudrosti je uspjeh.
Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
11 Ako zmija ujede prije čaranja, ništa onda opčaratelj ne koristi.
Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
12 Pune su miline riječi iz usta mudraca, a bezumnika upropašćuju njegove usne.
Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
13 On počinje svoje besjede ludošću i svršava ih potpunim bezumljem.
De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
14 Luđak previše govori: čovjek ne poznaje budućnost, i tko mu može kazati što će poslije njega biti?
Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
15 Luđake mori njihov trud; tko ne zna puta, ne može u grad.
Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
16 Jao tebi, zemljo, kad ti je kralj premlad i knezovi se već ujutro goste.
Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
17 Blago tebi, zemljo, kad ti je kralj plemenit i knezovi ti u svoje vrijeme blaguju da se okrijepe, a ne da se opiju.
Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
18 S lijenosti se ugiblju grede, zbog nebrige prokišnjava kuća.
Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
19 Ali su gozbe radi zabave i vino uveseljava život, a novci pribavljaju sve.
For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
20 Ni u svojoj misli ne kuni kralja, ni u svojoj ložnici ne kuni bogataša, jer će ptice odnijeti glas i kleveta lako okrilati.
Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
