Zekhariah 8
1 Ransahu BAWIPA e lawk kai koe bout ka phat e teh,
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så:
2 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, ka lung a tangpoung toe. Puenghoi ka lungkhuek teh ahni hanlah ka lung a tang toe.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det.
3 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, Zion mon dawk bout ka tho toe. Jerusalem khopui dawk bout ka o han. Jerusalem teh ka khopui telah ka ti vaiteh ransahu BAWIPA e monpui hoi mon kathoung telah ati awh han.
Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg.
4 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, kamatong e napui hoi tongpa, a kum kacue ni teh sonron ka sonron e matawng pueng, Jerusalem lamnaw dawk ao awh han rah.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld,
5 Khopui e lamthungnaw dawk ka paitun e napui camonaw hoi khik akawi han.
og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der.
6 Bout a dei e lawk teh, hottelah hno kaawm e hah atu kacawiraenaw hmalah kângairu hanlah ao ei, kaie ka hmalah lateh kângairu lah kaawm han namaw telah ransahu BAWIPA ni a ti.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, ka taminaw teh kanîtho ram lahoi thoseh, Kanîloum ram lahoi thoseh, ka rungngang vaiteh,
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned,
8 Jerusalem khothung o sak hanlah ka bankhai han. Lawk katang hoi, lannae phunglawk hoi ahnimouh teh ka tami lah ao awh vaiteh, kai haiyah ahnimae BAWIPA lah ka o pouh han.
og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet.
9 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, bawkim sak hanelah, ransahu BAWIPA e im khomdu pabonae tueng nah kaawm e profetnaw ni a dei e lawk hah atu na ka thai e nangmae kut dawkvah na tha patho awh.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges!
10 Hote tueng a pha hoehnahlan, tami ni a coe hane awm hoeh. Kâen katâcawtnaw teh taran ao dawkvah a lungmawng awh hoeh. Kai ni taminaw pueng buet touh hoi buet touh ka kâtaran sak.
For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre.
11 Atu e taminaw koe yampa e patetlah ka sak mahoeh telah ransahu BAWIPA ni a ti.
Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud;
12 Lawkduem lahoi cati a patue awh han. Misurkung ni a paw thoseh, talai ni apung nahanelah thoseh, kalvan ni tadamtui thoseh, na poe awh han. Kacawirae hete taminaw hanlah, hete hno a coe thai awh nahanlah ka sak pouh han.
nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie.
13 Oe Judah hoi Isarel miphunnaw, nangmanaw teh miphun alouknaw koe thoebo lah ouk na o a e patetlah yawhawi na hmu awh nahanlah, Kai ni na rungngang awh han. Puen laipalah na kut thasai sak awh.
Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke!
14 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, nangmae mintoenaw ni kai lung na khuek sak awh navah, yon sak han telah pan kângai laipalah ka kâcai e patetlah,
For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det,
15 Sahnin e atueng dawk Jerusalem khopui hoi Judah miphun teh yawhawi ka poe han telah, bout ka kâcai. Puen awh hanh telah ransahu BAWIPA ni a ti.
således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke!
16 Nangmouh ni na sak awh han e teh, buet touh hoi buet touh lawk kahman e hah kâdei awh. Khopui longkha koe kalan lah lawkceng awh nateh, kâtoenae naw hah sak nahanlah laideitâtueng awh.
Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred,
17 Buet touh hoi buet touh kahawihoehe khopouknae tawn awh hanh. Kahawi hoeh e thoekâbonae sak e hah lungpataw awh hanh. Hot patet e tawksaknae naw teh kai ni ka panuet telah a ti.
tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren.
18 Ransahu BAWIPA e lawk kai koe bout ka tho e teh,
Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så:
19 Ransahu BAWIPA ni thapa yung pali nah rawcahainae, yung panga nah rawcahainae, yung sari nah rawcahainae, ayung tako nah rawcahainae, Judah miphunnaw ni a lunghawi awh teh pawitonae tueng lah ao han. Lannae hoi roumnae hah lungpataw awh haw.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned og i den femte og i den syvende og i den tiende måned skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred!
20 Ransahu BAWIPA ni a dei e lawk teh, khoca ramca naw hoi tami aphunphun naw moikapap a tho awh han.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit.
21 Khopui dawk kaawm ni yah alouke khopui dawk kaawm e naw koe a cei teh, BAWIPA hmalah ratoum hanelah thoseh, ransahu BAWIPA tawng hanelah thoseh, atangcalah cet awh sei telah ati awh vaiteh, kai hai ka cei han telah na kaw awh han.
Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og.
22 Ram kalennaw, miphunnaw niyah ransahu BAWIPA hah Jerusalem khopui dawk a tawng awh vaiteh BAWIPA hmalah ratoum hanelah a tho awh han.
Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren.
23 Hat navah, lawk aphunphun kapan thai e miphun alouklouk naw koevah tami hra touh ni Judah taminaw e a hni pawica a tek vaiteh, BAWIPA teh nangmouh hoi rei ao tie ka thai awh teh nangmouh hoi cungtalah ka cei han telah ati awh han telah ransahu BAWIPA ni a ti.
Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.
