Job 37
1 Hete hnonaw ni hai ka lungthin a pâyaw sak teh, lung paluekpaluek ati sak.
Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2 Khoparit pawlawk hah kahawicalah thai haw, a pahni dawk hoi ka tâcawt e ka cairing e naw hah.
Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3 Kalvan rahim pueng a tha teh, a angnae teh talai apout touh.
Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4 Hahoi lawk a tâco teh, a lentoenae lawk hah a kampaw sak. A lawk a thai awh nakunghai kâhat sak hoeh.
Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5 Cathut ni kângairunae hoi a lawk a kampaw sak, a lentoenae hno panue thai awh hoeh e hah a sak.
Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6 Bangkongtetpawiteh, tadamtui koe vah, talai dawk bawt haw telah ati. Hot patetlah, athaonae hoi khorak kayoun hoi khorak kapap koehai a dei pouh.
Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7 Tami pueng ni a sak e a panue awh thai nahanelah, tami pueng e kut hah mitnout a ta pouh.
Hvert menneskes hånd forsegler han, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham.
8 Moithangnaw ni lungngoum thung a kâen awh teh, a onae hmuen dawk lengkaleng ao awh.
Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9 Aka lahoi bongparui a tâco teh, Atunglah hoi kahlî pâding a tâco.
Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10 Cathut e a kâha ni tui a kamkak sak teh, kakawpoung lah kâkadai e tui hah a kamkak sak.
Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11 Tâmai dawk hoi kho a rak sak teh, a raeng hoi tâmai a kâhin sak.
Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12 Talaivan pueng dawkvah kâ a poe e naw pueng hah a sak awh nahanelah, amae hrawinae dawk hoi a kamlang awh teh, meng a ban awh.
og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13 Hring tounnae dawk thoseh, a ram hane dawk thoseh, a lungmanae dawk thoseh, ao sak e doeh.
enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14 Oe Job, hetheh thai haw, duem awm nateh, kangdout haw. Kângairu Cathut ni a sak e hah pouk haw.
Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15 Cathut ni ka ang e tâmai hah ang hanelah, nâtuek vaimoe a patoun tie hah na panue maw.
Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16 Tâmai a tawmnae hoi panuenae kakueplah ka tawn e ni, a sak e kângairunae hah na panue maw.
Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17 Bangdawkmaw na hnicunaw a phubet teh, nâtuek maw akalae kahlî ni talai a pâding sak.
du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18 Hlun e rahum hlalang patetlah a tha ka sai e kalvan hah ama hoi reirei na phai roi boimaw.
Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19 Ama koe dei awh hanelah na cangkhai awh haw, bangkongtetpawiteh, hmonae kecu dawk, banghai kârakueng thai awh hoeh.
Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20 Dei han ka ngai telah, ama koe dei hane na maw. Tami buetbuet touh dei sak boipawiteh, a payon roeroe han.
Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21 Kahlî a tho teh kalvan hah pin a kâhin sak torei teh, tami ni a angnae hah khen thai hoeh.
Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22 Atung lahoi sui raimonae patetlah a tâco teh, Cathut hoi takitho taluenae lah ao.
Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23 Athakasaipounge, teh hmawt thai hoeh. Ama teh ahlawilah hnotithainae a tawn teh, a lannae hoi lawkcengnae dawk hnephnapnae awm hoeh.
Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24 Hatdawkvah, ama teh tami ni a taki awh. A lungkaang e taminaw koe hai, kapeknae tawn hoeh telah ati.
Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.
